Pasienterfaringer før, under og etter elektrosjokkbehandling - en kvalitativ studie

Abstract

Bakgrunn: Elektrosjokkbehandling er fremdeles en kontroversiell behandling og blir omtalt som stigmatiserende. Det er fortsatt lite kunnskaper om behandlingen i den generelle befolkningen. Hensikt og problemstilling: Studier med fokus på pasienterfaringer der opplevelser før, under og etter ECT er i liten grad dekket i forskningslitteraturen. Studiens hensikt er å øke kunnskapen om pasientenes erfaring relatert til ECT. Metode: En hermeneutisk-fenomenologisk metode er benyttet. Det ble utført semistrukturerte individuelle intervju veiledet av en intervjuguide, fulgt av en tematisk analyse. Resultat: Seks hovedtema fremkom som resultat i studien. Opplevelse av: eksistensiell tyngde og ambivalens; håp og håpløshet; trygghet til tross for en angstskapende situasjon; lettelse, skuffelse eller ambivalens i hverdagen etter ECT; hukommelsen og det relasjonelle i nær forbindelse; sosiale relasjoner som støttende eller byrdefulle. Konklusjon: Å leve med depresjon formidles som en smertefull lidelse og den svært utfordrende hverdagen er avgjørende for valget om ECT som behandlingsform. Deltagerne opplevde at de ble godt ivaretatt under ECT behandlingen og selv om det var betydelig variasjon i erfaringene med livet etter ECT, opplevde de fleste å ha en noe bedre hverdag. Samtalegrupper med tema om utfordringer knyttet til stigma og hukommelsesproblemer etter ECT kan alminneliggjøre behandlingen og redusere utfordringene relatert til behandlingen.

Background: There is limited knowledge in the general population about electroconvulsive therapy (ECT). The treatment continues to be controversial and surrounded by stigma. Aim: Few studies have been conducted about patient experience of everyday life before, under and after ECT. The aim of this study is to increase knowledge about patient experience with ECT. Method: A phenomenological hermeneutical analytical approach was employed. A qualitative method with semi structured, individual interviews were followed by a thematic analysis Result: Six main themes were identified from the interviews: existential heaviness and ambivalence; hope and hopelessness; the treatment was comfortable, at the same time frightening, but the staff took care of me; relief, disappointment or ambivalence in everyday life after ECT; memory and dynamics in social relations; support or burden in close social relations. Conclusion: Living with depression is experienced as painful, and the challenging everyday life experiences are crucial for the choice of undergoing ECT. The informants experienced to be well cared for under the ECT-treatment. Despite variations in experiences of the everyday life after ECT, the material was dominated by stories of an improved life. Social support groups to share experiences about stigma and memory problems after ECT could contribute to decrease self-stigma and make the treatment less challenging.