Intergruppevennskap og innvandringsholdninger: En retrospektiv studie

Abstract

De formative årene blir betraktet som en periode i livet der menneskers holdninger er svært åpne for påvirkning fra ytre faktorer, før holdningene i større grad krystalliserer seg. Ved å koble dette til kontakthypotesen, har denne oppgaven hatt som formål å undersøke om innvandringsholdningene man har som voksen kan spores tilbake til intergruppevennskap i de formative år. For å teste hypotesene ble det utført en kryss-seksjonell retrospektiv studie, hvor dataene er innhentet ved bruk av spørreskjema sendt til Norsk medborgerpanel i 2019/2020 (N=867). Det ble utført en hierarkisk multippel regresjonsanalyse. Deltakerne som hadde venner med innvandrerbakgrunn i de formative årene hadde mer positive holdninger til innvandring enn deltakerne som ikke hadde det. Denne sammenhengen var statistisk signifikant og positiv også når intergruppekontakt i de formative årene og intergruppevennskap som voksen ble kontrollert for. På bakgrunn av dette funnet ble det utført en videre undersøkelse av tilsvarende sammenhenger for avgrensede alderskohorter (1950-1959, 1960-1969, 1970-1979, 1980-1989). I disse utforskende analysene ble det kun funnet en signifikant sammenheng i den yngste kohorten. Det tyder på at sammenhengen i denne kohorten stod for utslaget i utvalget som helhet. Disse funnene viser en sammenheng over et tidsspenn på 17-26 år, altså fra 1995-2004 til 2020. Dette gir indikasjoner på at intergruppevennskap kan ha betydning for utviklingen av holdninger og at effekten fremdeles er sporbar flere år senere. Tilsvarende sammenhenger ble avdekket i de andre alderskohortene, men ingen funn var signifikante. Særpreg ved kohortene og metodologiske aspekter blir diskutert som mulig årsak til ikke-signifikante sammenhenger.

The formative years are considered important for the development of attitudes before attitudes crystalise as adolescents enter adulthood. By linking this idea to the contact hypothesis, the purpose of this study is to examine whether adults’ immigration attitudes can be traced back to having friends with an immigrant background in the formative years. To explore this relation, a cross-sectional retrospective study has been conducted with survey data from the Norwegian Citizen Panel in 2019/2020 (N=867). A hierarchical multiple regression analysis was used to test the hypothesis. The results showed that participants who had friends with an immigration background in their formative years had more positive immigration attitudes as adults than those who had not. The effect of intergroup friendships in adolescence on adult immigration attitudes remained significant and positive also when intergroup contact in adolescence and intergroup friendships in adulthood were controlled for. Because the findings demonstrated a relationship, a further investigation of relationships in four different age cohorts (1950-1959, 1960-1969, 1970-1979, 1980-1989) was conducted. A significant relationship emerged only in the youngest cohort. The findings show an association over a time span of 17-26 years (1995-2004 to 2020). This indicates that intergroup friendship can be important for the development of attitudes and that the effect is traceable many years later. Similar relations are revealed in the other age cohorts, but the findings were not significant. Distinctiveness of the context in the formative years of the cohorts and methodological aspects are discussed as possible reasons for the non-significant relations.