Lokalavisens betydning for lokaldemokratiet

Abstract

I denne oppgaven undersøker jeg hvilken betydning de minste lokalavisene i Norge har for lokaldemokratiet i kommunene de dekker. Spørsmålet jeg ønsket å besvare i oppgaven er: «Er det forskjell i kvaliteten på demokratiet i kommuner som blir dekket og ikke dekket av en lokalavis?». Det teoretiske rammeverket for studien er Robert A. Dahls (1971) demokratidefinisjon og Jürgen Habermas’ (1971) teori om den borgerlige offentlighet, som også forklarer hvorfor offentlig debatt er viktig for demokratiet. Teorien danner grunnlag for operasjonalisering av demokratisk kvalitet som indikatorene «informasjonsformidling» og «debatt». Disse indikatorene brukes til å vurdere om det er forskjell på kvaliteten i lokaldemokratiet i kommunene som blir undersøkt. Forskningsopplegget for masteroppgaven er en sammenliknende casestudie. Av kommunene som blir sammenliknet blir to dekket og to ikke dekket av en lokal fådagersavis. Dette er for å kunne si noe om hva det betyr for informasjon og debatt at kommunen er dekket av en avis. Det er gjennomført intervjuer med tolv informanter, tre fra hver kommune og disse er journalister, redaktører og lokalpolitikere. Resultatene indikerer at avisenes egen debattarena, leserinnlegg, er mer demokratisk enn andre debattarenaer som Facebook og uformell prat blant venner. Samtidig indikerer analysen at journalistisk tilstedeværelse på lokale politiske møter er den mest demokratiske måten å dekke lokalpolitikk. Om de minste lokalavisenes politiske dekning er mest demokratisk, er derimot ikke entydig. Resultatene antyder at Amedia-eide lokalaviser nedprioriterer dekningen av de minste kommunene i dekningsområdet, og også at journalistenes engasjement for kommunene har betydning for dekningen.