Flomfrekvensanalyse i øvre del av Vossovassdraget, Oppheimsvatnet. - Bruk av innsjøsedimenter til å rekonstruere flomhistorien

Abstract

I denne studien blir flomfrekvensen de siste om lag 1900 år rekonstruert på Oppheim i øvre del av Vossovassdraget ved å undersøke innsjøsedimenter. Flomfrekvensanalysen tar utgangspunkt i sedimentkjerneprøve OPP120 (380 cm) innhentet med en stempelkjerneprøvetaker fra Oppheimsvatnet (337 moh.). Oppheimsvatnet er øverste innsjø i den nordlige forgreiningen av Vossovassdraget og studeres i den hensikt å observere flomfrekvensen til en innsjø som ikke er påvirket av lang bassengforsinkelse. Feltarbeidet ble gjennomført med observasjon av sedimenttilgang, batymetrisk kartlegging og innhenting av kjerneprøver. Labmetodene som er benyttet er røntgen fluorescens, magnetisk susceptibilitet, glødetap, kornstørrelsesanalyser og radiokarbondatering. Flommer med en flomfrekvens på 50 år er identifisert i Oppheimsvatnet og flomfrekvensen har vært svært stabil i tidsrommet uten betydelige utvikling. Periodene fra 330-530 kal år BP, 1130-1330 kal år BP og 1630-1830 kal år BP kan indikere en økning i flomfrekvensen i perioder med økt vinternedbør, men resultatet kan også være en konsekvens av flomhendelsenes stokastiske opprinnelse. Flomlagene i OPP120 er av minerogen sammensetning og er identifisert med en fler-metodisk tilnærming. I OPP120 observeres en betydelig utglidning av sediment som kan være forårsaket av jordskjelv eller klimatiske endringer. To tykke flomlag korreleres til en periode etter 2200 kal år BP med økt forekomst av ekstreme nedbørsstormer og antas å ha blitt avsatt gjennom turbidittsstrøm forårsaket av flom med svært høyt sediment innhold. Basert på funn i OPP120 kan det ikke konkluderes med noen endring i flomfrekvensen de siste 1885 årene. Resultatet kan tyde på at ved en klimatisk endring til mer intense nedbørsbyger vil det oppstå betydelig større erosjon og sedimenttransport som kan ha store konsekvenser for hvor ødeleggende en flomhendelse blir i små bratte nedbørsfelt på Vestlandet.

In this study, the flood frequency of the upper part of the Vosso river catchment area will be reconstructed for the last 1900 years by investigating lacustrine sediments. The flood frequency analysis is based on lake core OPP120 (380 cm) and the sample is retrieved from Oppheimsvatnet (337 m.asl.) with a piston corer. Oppheimsvatnet is the uppermost lake in the northern branch of the Vosso river catchment and is investigated with the intention of studying floods in a catchment with short catchment delay. The fieldwork included bathymetric mapping, core collection and field observations of sediment available for river erosion. The lab methods include X-ray fluorescence, Magnetic susceptibility, loss´on´ignition, grain-size analysis, and radiocarbon dating. The identified floods in Oppheimsvatnet have a flood frequency of 50 years, and the flood frequency has been stable with small changes in the occurrence of floods. A period between 330-530 cal. yr. BP, 1130-1330 cal. yr. BP and 1630-1830 cal. yr. BP may indicate an increase in the flood frequency during periods with increased winter precipitation. The flood layers of OPP120 consists of a minerogenic composition and is identified with a multi-methodical approach. In OPP120 there is signs of a significant sub-aquatic slide, possibly due to earthquake activity or a fault in a nearby sediment sequence. Two thick flood layers correlate to a period with an increased occurrence of heavy rainstorm and the layers themselves are interpreted to be deposited by density flow and/or turbidity currents caused by floods with high sediment content in the water. It is not possible to conclude with any major changes in the flood frequency since 1815 cal. yr. BP based on the findings in OPP120. The results from OPP120 may indicate a greater erosion and more debris in the floods while the watersheds are adapting to climate change, which might cause increased damage in small step watersheds on the western part of Norway.