| dc.description.abstract | Målet med denne oppgaven var å utforske ungdommers erfaringer med å dele noe vanskelig gjennom sosiale medier sammenhengen med livstilfredshet. Oppgaven består av en tidsskriftartikkel (vedlegg III), som er oppgavens primære arbeid. I tillegg ble det skrevet en introduksjonstekst med det formål å utdype relevante aspekter for masteroppgaven som er berørt i artikkelen. Dette inkluderer helsefremmende arbeid, sosiale medier, well-being, sosial støtte, selv-avsløring, litteratursøk og metodikk. Metodiske prosedyrer, datainnsamling, variabler, resultatene og diskusjonen dekkes i artikkelen. Innledningsteksten til den aktuelle oppgaven gir et kort innblikk i helsefremming og nasjonale norske strategier for helsefremmende arbeid, og sosiale medier som en potensiell arena for et støttende miljø blant ungdom. Videre presenteres definisjoner og tolkninger av viktige begreper brukt i artikkelen. Livstilfredhet (well-being) og sosiale medier er begge begreper uten allment aksepterte definisjoner. I tillegg er teorier knyttet til forståelse av deling (selv-avsløring) og sosial støtte utdypet. «The relational regulation theory» vektlegger sammenhengen mellom sosial støtte og well-being, mens selv-avsløring argumenteres for å være en forutsetning for å kunne oppnå sosial støtte. Relevansen av disse teoriene i forbindelse med sosiale medier vil bli presentert. Et litteratursøk ble utført for å få en oversikt over eksisterende litteratur om deling og selv-avsløring på sosiale medier og assosiasjonene med sosial støtte og well-being blant ungdom. Strategien for litteratursøk presenteres i introduksjonsteksten med metode og designkarakteristika til de inkluderte studiene. Dessuten presenteres vitenskapsteori, og den aktuelle studien argumenteres for å være basert på en post-positivistisk tilnærming ved bruk av kvantitative metoder. Utformingen av studien og implikasjoner for kausale slutninger, samt relevante aspekter ved reliabilitet og validitet vil bli presentert og diskutert. Generelle antakelser og forutsetninger som er gjort når man utfører lineær regresjonsanalyse, er ytterligere beskrevet. Til slutt presenteres en oversikt over de etiske vurderingene i forskning på mennesker som er relevante for denne oppgaven. | |
