What is the relationship between gaming behaviors and social self-efficacy, and does family support impact this relationship?

Abstract

Sammendrag Bakgrunn: Gaming en svært utbredt aktivitet, og en sosial arena for mange. Det er et åpenbart behov for en mer nyansert anerkjennelse av forskjellige spillatferder blant ungdom, da mesteparten av forskning kun omfavner avhengighet. Ulike sosiale helseutfall i ulike typer spillatferd trenger å bli belyst fra et mer balansert perspektiv. Hensikt: Undersøke sammenhengen mellom ulike GAS spillatferder og sosial mestringstro, og utforske om familiestøtte modererer disse sammenhengene. Metode: Denne studien bruker sekundærdata fra Helsevaner blant Skoleungdom undersøkelsen (HBSC, 2018), en WHO-studie utført i Norge av Universitetet i Bergen. Først ble gruppe- og kjønnsforskjeller undersøkt i hovedvariablene. Deretter ble forholdet mellom spillatferder og sosial mestringstro, samt virkningen av familiestøtte undersøkt gjennom hierarkisk multippel regresjonsanalyse og moderasjonsanalyse. Resultat: En tredjedel av utvalget ble klassifisert til å ha en GAS-atferd, hvorav de fleste var problematiske spillere. Spillatferd var mer vanlig hos gutter. Sosial mestringstro var signifikant lavere i alle spillgruppene sammenlignet med referansegruppen og var lavest i den avhengige gruppen. Familiestøtte modererte ikke forholdet mellom noen av spillatferdene og sosial mestringstro, men hadde en liten, positiv direkte effekt på sosial mestringstro. Konklusjon: Denne studien antyder et behov for flere longitudinelle studier av disse sammenhengene. Det er også et klart behov for at fremtidig forskning inkluderer den digitale verden i konstruktet til sosial mestringstro når man ser på GAS-atferd. Vi oppfordrer også videre forskning til å bruke måleinstrumenter for familiestøtte som kan knyttes mer til spillatferd når det undersøkes familiemiljøer som beskyttende faktorer for negative utfall av GAS-atferd