Psykiske vansker hos ungdom under COVID-19-pandemien

Abstract

Bakgrunn og formål: Når COVID-19-pandemien nådde Norge våren 2020 ble det innført strenge distanseringstiltak som utløste nasjonal nedstengning. I møte med dette er ungdom blitt utpekt som en særlig sårbar gruppe. Det er derfor behov for ytterligere forskning som undersøker hvordan dette påvirket deres psykiske helse. Formålet med studien var dermed å bidra til økt kunnskap om hvordan pandemiens første halvår innvirket på ungdoms internaliserings- og eksternaliseringsvansker. Dette vil være verdifull kunnskap for instanser som jobber med ungdom, og for arbeidet med pandemiens ettervirkninger og lignende situasjoner i fremtiden. Forskningsspørsmål: 1. Hvordan var den psykiske helsen til ungdom 7-9 uker inn i nedstengningen? 2. Hvilke demografiske og pandemispesifikke variabler var assosiert med psykiske vansker i denne perioden? Metode: Tverrsnittstudien anvender et kvantitativt design og datamateriale fra en spørreundersøkelse gjennomført av forskningsprosjektet Bergen i Endring, et samarbeid mellom Universitetet i Bergen, Folkehelseinstituttet og Bergen kommune. Utvalget består av 2997 ungdommer (12-19 år) fra Bergen kommune. Psykiske vansker ble målt med selvrapporteringsversjonen av Strengths and Difficulties Questionnaire (SDQ-S). Funn og konklusjon: Gjennomsnittskåren var 5.45 for internaliseringsvansker, og 5.87 for eksternaliseringsvansker (skala fra 0-20, høyest poengskåre gir flest vanskesymptomer). Jenter og eldre ungdom skåret høyere på internaliseringsvansker. Ungdom som ikke bodde med søsken skåret høyere på eksternaliseringsvansker. Vanskeligere familiesituasjon, smittebekymring og fremtidsbekymring var assosiert med økte internaliseringsvansker. Vanskeligere familiesituasjon, fremtidsbekymring, permitterte foreldre og opplevd dårlig læringsutbytte av hjemmeskole var assosiert med økte eksternaliseringsvansker. Studien konkluderer med et behov for videre undersøking av psykososiale konsekvenser i etterkant av pandemien.

Background and purpose: The Norwegian government closed the community on 12 March 2020 because of the COVID-19-pandemic. Due to lockdown adolescents have been identified as a particularly vulnerable group. The purpose of this study is therefore to contribute to a further understanding of consequences that may stem from the pandemic. Increased knowledge can also lead to better management of future pandemics and similar situations. Research question: 1.How was adolescents’ mental health 7-9 weeks into the national lockdown? 2.Which demographic and pandemic-specific variables were associated with mental health problems during this period? Method: This cross-sectional study received data from the research project Bergen in Change, a research project in collaboration with University of Bergen, the National Institute of Public Health, and Bergen Municipality. The study sample consists of adolescents (12-19 years) form Bergen municipality (N=2997). Mental health was measured through the Strengths and Difficulties Questionnaire (SDQ-S) self-report version. Findings and conclusion: The average score for internalizing problems was 5.45, and 5.87 for externalizing problems. Girls and older adolescents yield higher scores on internalizing problems. Adolescents who lived without siblings yield higher scores on externalizing problems. More difficult family relationships, worries about the future and for getting infected were associated with increased internalizing problems. More difficult family relationships, worries about the future, experienced poorer learning outcomes and having laid-off parents were associated with increased externalizing problems. In conclusion there is a need for further identification of adolescents' mental difficulties post the COVID-19-pandemic, as they may experience psychosocial consequences in the longer term.