| dc.description.abstract | Denne oppgaven er en lærebokanalyse av dagens lærebøker i Kjemi 1, og ser spesielt etter hvordan kjemiske bindinger og dybdelæring kommer til uttrykk i disse bøkene. Nylig har det kommet ut en ny læreplan i kjemi. Det er en stor fordel om læreboken som brukes i undervisningen, representerer læreplanen på en god måte. Min egen erfaring av at lærebøker brukes mye, samt observasjoner av min lillebror som prøvde å forstå elektronegativitet ved å lese i læreboken i Kjemi 1, var de viktigste motivasjonene for valg av oppgave. Det store søkelyset på dybdelæring, både i de nye læreplanene og i undervisningen på studiet, gjorde at dette var et tema jeg ønsket å se på i forbindelse med lærebøker. For å begrense oppgaven ble det valgt å ta utgangspunkt i et av kjerneelementene i læreplanen i Kjemi 1, nemlig «kjemiske bindinger og strukturer». Oppgavens to forskningsspørsmål ble utformet til; «Hva kjennetegner kapitlene om kjemiske bindinger i de nye kjemilærebøkene?» og «Hvilke «grep» i lærebøkene kan være med å støtte opp under elevenes arbeid med innholdet for å oppnå forståelse og dybdelæring?». De tre lærebøkene som ble analysert var Kjemien stemmer 1 fra Cappelen Damm (Knutsen, Tveit, & Vestli, 2021), Aqua 1 fra Gyldendal (Steen, Fimland, & Juel, 2021) og Kjemi 1 fra Aschehoug undervisning (Haraldsrud, Sandtorv, Hushovd, & Brandt, 2021). Alle lærebøkene hadde et kapittel om kjemiske bindinger, og hovedteksten her ble utgangspunkt for analysen. Det ble benyttet en kvalitativ analysemetode med kvantitative innslag. Omfang av ulike temaer ble sett på, og hoveddelen av analysen handlet om å identifisere begreper, definisjoner, forklaringer og eksempler i hovedteksten. Forklaringene ble i ettertid kategorisert etter om de forklarte hva, hvorfor eller hvordan vi vet. Eksemplene ble kategorisert etter om de var faglige eller hverdagslige. Andre sider ved analysen så på fremstillingen av teksten, hvilke aspekter som var med om kjemiske bindinger, kriterier for en god lærebok (AAAS, 2005), tillegg til hovedteksten, og bruk av «binding» i andre kapitler i lærebøkene. Resultatene viste at lærebøkene stort sett består av oppramsing av fakta med et kort og konsist språk. Ett og ett tema ble tatt opp og det er lite sammenheng å se gjennom bøkene. Når det gjelder det faglige innholdet om kjemiske bindinger, har alle lærebøkene noe introduserende informasjon, før hoveddelen av kapitlene består av gjennomgang av ulike sterke og svake bindingstyper. Kjemi 1 skiller seg ut fra de andre bøkene ved å fokusere mer på oktettregelen enn elektrostatiske krefter i forklaringer om kjemiske bindinger, noe som kan føre til misforståelser om hvorfor bindinger dannes (Bergqvist, Drechsler, Jong, & Rundgren, 2013). Totalt sett er det få grep som kan legge til rette for dybdelæring i lærebøkene. Bøkene er preget av relativ stor tetthet av fagord, og det er lite utvikling av kunnskap over tid å spore. Bøkene legger heller ikke opp til at kunnskapen brukes i nye situasjoner. Aqua skiller seg noe ut med et samtalelignende språk som stiller flere spørsmål i kapittelet. Dette har blitt tolket som grep som støtter dybdelæring i Aqua. Denne forskningen tyder på at det er viktig at lærere ser på lærebøker med et kritisk blikk, for å vurdere hvordan de kan brukes på best mulig måte i undervisningen. Den tyder også på at det kan være behov for en endring i hvordan lærebøkene er utformet. | |
