| dc.description.abstract | Denne masteravhandlingen undersøker et felt som ofte forbindes med klimapolitikk: Matsvinn. Matsvinn som konsept identifiseres i stadig økende grad som et omfattende samfunnsproblem. Sløsing med mat utgjør en klimaversting fra et bærekraftperspektiv; synonymt med økonomisk tap, klimagassutslipp og en haug med etiske dilemmaer. Flere klimarapporter slår fast at så mye som en tredjedel av all maten som i dag produseres, aldri blir spist. Dette betyr at alle ressurser som brukes i matens livsløp, «fra gård til bord» blir bortkastet når den samme maten havner i søpla. Slik matsvinnaksjonist og leder av folkebevegelsen @spisoppmaten Mette Nygård Havre uttaler, utgjør matsvinn et seigt område å jobbe med, der Norge, på lik linje med andre land fremdeles har et stort forbedringspotensial. En trenger likevel ikke gå mange år tilbake før en ser at matsvinn gikk fra å være et lite samfunnsaktuelt og regulert tema, til å nå bred oppmerksomhet fra en rekke aktører på ulik nivå. Følgende forskningsprosjekt fanger opp nettopp denne reisen, der matsvinn går fra å være et svært lite anerkjent og lite regulert felt, til å plasseres høyt oppe på handlingsagendaen hos et bredt spekter aktører. Forskningsprosjektet tar utgangspunkt i følgende problemstilling: «Hvordan har matsvinn utviklet seg til et politikkområde i Norge?» Tre underordnede forskningsspørsmål ble videre formulert med hensikt om å gi avhandlingen en tydelig retning og fokus. Disse tar sikte på å undersøke konkrete prosesser og aktører som til sammen gjenspeiler den typen styringssystem som dukker opp i lys av matsvinnproblematikken. Fremgangsmåten baseres på en kvalitativ forskningstilnærming, nærmere bestemt en dokumentanalyse av relevant informasjon innhentet fra dokumenter på tvers av offentlig sektor og privat næringsliv. Studien har videre benyttet seg av teori vedrørende den politiske utformingsprosessen og polysentriske styringssystemer. Teorien identifiseres som relevant for å fange utformingen av matsvinn som politikkområde, og utgjør et viktig verktøy i forståelsen og håndteringen av matsvinn. Analysen beskriver matsvinn som et samfunnsproblem som har involvert stadig flere aktører, skapt innovasjon, sysselsetting og økt kommunikasjon på tvers av næringsliv og offentlig virksomhet. Initiativ kan spores tilbake til overnasjonale prosesser og traktater, så vel som hos offentlige myndigheter på nasjonalt og lokalnivå nivå, næringsliv, verdikjeden for mat i tillegg til den enkelte forbruker. Overlappende nettverkssamarbeid, deling av best praksis og spredning av informasjon ut mot forbruker, utgjør videre sentrale kjennetegn håndteringen av matsvinn i Norge. | |
