| dc.description.abstract | Sammendrag: Europapolitikk er et komplekst politikkområde i den norske politiske konteksten. Ved to tidligere anledninger har det vært folkeavstemninger, henholdsvis i 1972 og 1994 som har stilt spørsmål om norsk medlemskap i EU. Ved begge anledningene har Norges befolkning stemt nei. Norges tilknytning til det europeiske kontinentet baserer seg på EØS-avtalen og en rekke andre handelsavtaler. Til tross for dette har ikke europapolitikken stått i sentrum i norsk politikk siden 1994, men enkeltsaker har preget den politiske sfæren. Eksempler på dette er endringene i EU gjennom Brexit, og på hjemmebane skjedde den store NAV-skandalen, samt asylpolitikk og jernbanepolitikk. Spørsmålet er derfor hva «tenker» de politiske partiene nå? Denne studien har hatt som målsetning å besvare følgende problemstilling Hva slags standpunkt har norske politiske partier i europapolitikk, og hvordan bruker partiene framing i sin argumentasjon på politikkområdet under stortingsvalget i 2021? Disse er videre konkretisert i tre forskningsspørsmål. Problemstillingen søker etter å belyse de norske politiske partienes standpunkt i europapolitikken ved å analysere deres posisjonering gjennom stortingsvalgkampen i 2021. Med posisjonering menes hva partiene argumenterer for i europapolitikken, og hvordan de argumenterer. Studiens teoretiske fokus er ulike perspektiver innen framing. Framing handler om seleksjon og fremheving av informasjon. Ved å frame rammer en aktør eller et individ inn en sak, med hensikt om å vinne frem med sin egen saksforståelse. Det finnes flere ulike måter å frame på. Den metodiske tilnærmingen bygger på en kvalitativ innholdsanalyse med et prosessporings liknende fokus. Dataene er hente fra Stortingsvalgkampen 2021, dataene spores fra start til slutt i valgkampen. Studien konkluderer med at vi i Norge i dag har politiske partier som har at blandet syn på europapolitikken. Noen partier ønsker et tettere samarbeid på tvers av saksområder, noen vil opprettholde status quo, mens andre ønsker å reformere samarbeidet. Saksområder som er spesielt relevante innenfor norsk europapolitikk i dag er klimapolitikk, næringspolitikk, samferdselspolitikk og justispolitikk. Uavhengig av posisjonene til partiene benytter de, de samme former for framing for å argumentere for sine standpunkt. Noen former for framing ble stort sett brukt gjennom hele valgkampen, noen ble brukt av og til, mens noen kom mer inn i bildet mot slutten av valgkampen. Studien har også teoretiske bidrag. Det er oppdaget en nyanse innen character frames, der man kan skille mellom personal og political character frames. Verdi framing er også avdekket. De tre teoretiske bidragene er definert og operasjonalisert for videre bruk. | |
