Senglasial- og holocen strandforskyvning for østlige deler av Hinnøya

Abstract

En strandforskyvningskurve har i denne studien blitt konstruert for et område øst på Hinnøya i Nord-Norge. Totalt ble fem sediment kjerner hentet med «russer bor» fra to isolasjons basseng analysert. Bassengene; Medkilvatnet (58.5 moh) og Nordviksvatnan (51.5 moh) er begge myr områder som tidligere har befunnet seg under havoverflaten. En rekke laboratoriemetoder er blitt gjennomført på kjernene; Røntgenfluorescens (XRF), Magnetisk suseptibilitet (MS), Glødetap (LOI), Litostratigrafisk- og fytoplanktonanalyse. Her er isolasjonskontakten til bassengene estimert ved en kombinasjon av fytoplanktonanalyse, som ser på innholdet av dinoflagellater og grønnalger i sedimentet, og litostratigrafiske undersøkelser. 11 prøver av terrestriske plantemakrofosiler og skjell er hentet fra kjernene og sendt til Poznan Radiocarbon Labratory i polen for datering av når bassengene ble isfrie og isolert fra havet. Begge kjernene er antatt å representere en full, uavbrutt avsetningshistorie etter isens tilbaketrekning. Aldersmodeller ble konstruert i programvaren Rbacon, der alder på spesifikke punkter er interpolert. Ekstrapolering fra bunndateringen i Medkilvatnet indikerer isfrie forhold i området rundt 14.9 tysen kalenderår før nåtid (kal. ka BP). I Medkilvatnet ser vi en stødig avsetningsrate helt frem til bassenget blir isolert, før tilførselen av sedimenter reduseres drastisk over en periode på omtrent 5000 år. Isolasjonen av Medkilvatnet fant sted rundt 13.4 kal. ka BP, mens Nordviksvatnan ble isolert rundt 11 kal. ka BP. Et lag med grovere og lysere sedimenter er observert i den lakustrine avsetningsfasen i Medkilvatnet som ellers bare inneholder gytje. Laget er datert til 8.2 kal. ka BP og er tolket til å reflektere Finse-hendelsen. Bassengene i denne undersøkelsen ga to nye havnivåpunkter fra henholdsvis senglasial tid og tidlig holocen, mens tidligere studier ble brukt til å supplere med havnivåpunkter gjennom holocen for å få en komplett postglasial strandforskyvningskurve for østre Hinnøya.

A relative sea-level curve (RSL) from eastern Hinnøya, northern Norway has been created. A total of five Russian Peat Cores were analyzed from the two isolation basins Medkilvatnet (58.5 m a.s.l.) and Nordviksvatnan (51.5 m a.s.l.). A range of laboratory methods were performed on the cores, including X-ray fluorescence (XRF), Magnetic Susceptibility (MS), Loss on ignition (LOI), Lithostratigraphy and phytoplankton analysis. The phytoplankton analysis is based on the content of dinoflagellates and green algae in the sediment, and is used in combination with lithostratigraphic analysis to determine the depth of the isolation contacts in the cores. 11 samples of terrestrial plant macrofossils and shell fragments were sent to Poznan Radiocarbon Laboratory in Polen in order to determine the age of deglaciation and basin isolations. The collected cores are believed to contain a complete sedimentary history of their respective basins, and age-depth models were constructed using the software Rbacon. The area around Medkilvatnet seems to have become ice free around 14.9 thousand years before present (cal. ka BP). Medkilvatnet shows a steady sedimentation rate until isolation, after which there is a period of approximately 5000 years of low sedimentation rates, followed by a rebound to normal values. The isolation of Medkilvatnet happened at 13.4 cal. ka BP. Nordviksvatnan have experienced a steady sedimentation rate during the whole period after deglaciation and became isolated at 11 cal. ka BP. A curious layer of lighter and coarser sediments is observed in Medkilvatnet and dated to 8.2 cal. ka BP, which is believed to be an indication of the Finse-Event. The Sea-level index points (SLIPs) from this study represent the sea-level during the late Weichselian and early Holocene, and additional SLIPs covering the entire Holocene were retrieved from earlier studies at Leknes and Evenes to produce a complete postglacial sea-level curve.