Verdensarvstedet Bryggen og lokal identitet: Lokal forankring av verdensarvstedet Bryggen

Abstract

Tema for denne masteroppgaven er verdensarvstedet Bryggen og lokal identitet. UNESCOs Verdensarvkonvensjon ble etablert i 1972, og de første verdensarvstedene ble innskrevet på verdensarvlisten i 1978. Verdensarvstedet Bryggen ble skrevet inn året etter. Verdensarvkonvensjonen baserer seg på ideen om at det finnes kultur- og naturarv av universell verdi – verdi for hele menneskeheten. Uavhengig av denne universelle verdien tilhører verdensarvstedene også en lokal sammenheng. Dette anerkjennes også i Verdensarvkonvensjonen retningslinjer, og det reflekteres også i norske offentlige dokumenter, på nasjonalt og lokalt plan. Med utgangspunkt i dette setter jeg verdensarvstedet Bryggen inn i Bergens historie. Både norske og internasjonale dokumenter anerkjenner at kulturarv er viktig for identitet og for opplevelsen av kulturelt fellesskap. Verdensarvstedet Bryggen er ikke kun verdensarv, men også en del av den lokale kulturarven. Som rettmessige eiere av den lokale kulturarven hevder jeg derfor at lokalbefolkningen også er rettmessige kulturelle eiere av verdensarvstedet. Videre hevder jeg at anerkjennelse av dette eierskapet er viktig, ikke kun for den lokale identiteten, men også som en forutsetning for å gjøre verdensarvstedet relevant for bergenserne. Til tross for, og kanskje også på grunn av, at verdensarvstedet Bryggen kom på verdensarvlisten så tidlig, er man fremdeles i en tidlig fase i arbeidet med lokal forankring. I den siste delen av denne oppgaven ser jeg derfor på hva man kan lære av to andre verdensarvsteders arbeid med lokal forankring.

The subject of this thesis is the World Heritage Site Bryggen and local identity. UNESCO's World Heritage Convention was established in 1972, with the first World Heritage Sites being inscribed on the World Heritage List in 1978. The World Heritage Site Bryggen, located in Bergen, Norway, was inscribed the following year. The fundamental idea of the World Heritage Convention is that there exists a common heritage of humanity, with outstanding universal value. The World Heritage Sites, regardless of the universal value attributed to them, are also part of local contexts. This is recognised in the World Heritage Convention's Operational Guidelines and is also reflected in Norwegian government documents on a national and a local level. On this basis I place the World Heritage Site Bryggen within the history of Bergen. Heritage is recognised both nationally and internationally as relevant for identity and a sense of belonging. The World Heritage Site Bryggen is not only World Heritage, but also part of the local cultural heritage. Therefore, I argue that the local population, as rightful owners of the local heritage, are rightful owners of the World Heritage Site as well and should be recognised as such. I further claim that this is important, not only to local identity, but also in order to make the World Heritage Site relevant to the local population. Despite of, and maybe also because of, Bryggens early inscription on the World Heritage List, it is at an early stage in the work to connect with the local community. In the final part of this thesis, I therefore look at what has been done at two other World Heritage Sites to build connections with their respective local communities.