Sammenhengen mellom mobbing på arbeidsplassen og insomni: Fører mobbing på arbeidsplassen til insomni, og kan hardførhet og avkobling fra jobb moderere dette forholdet?

Abstract

Mobbing på arbeidsplassen er et fenomen som fører til mange helseskadelige konsekvenser. På grunn av de sterke konsekvensene mobbing medfører, som depresjon, angst og somatiske plager, kategoriseres mobbing som en sterk sosial stressor. Betydningen av søvn som konsekvens av mobbing har imidlertid vært mindre undersøkt, til tross for at søvnplager er en av de største helseplagene i landet. Av de studiene som finnes på dette området, synes det å være en positiv assosiasjon mellom eksponering for mobbehandlinger på arbeidsplassen og søvn. Blant søvnforstyrrelser, er insomni den vanligste og man ser en økende trend av denne søvnlidelsen på globalt nivå. I lys av Kognitiv Aktiverings Teori, kan eksponering for denne type handlinger føre til økt kognitiv og fysiologisk aktivering, som antas å påvirke søvn fordi det kan føre til grubling og bekymring. Nettopp derfor var det ønskelig å undersøke om eksponering for mobbing på arbeidsplassen var assosiert med insomni. Forskning har også etterlyst en nærmere undersøkelse av potensielle mekanismer som har påvirkning på dette forholdet. Ettersom individuelle forskjeller kan påvirke tolkningen av stressende hendelser, er det sannsynlig å anta at ulike personlige ressurser kan redusere påvirkningen av mobbingen på søvn. Basert på antagelsene i COR, vil de ulike ressursene påvirke tolkningen av trussel om, forventning om, eller faktisk ressurstap. Derfor ønsket vi å undersøke om hardførhet og avkobling fra jobben kunne moderere dette forholdet. Ved å undersøke dette, ble spørreskjemaer tilsendt respondentenes e-post adresser. Det ble bekreftet at mobbing fører til økt risiko for insomni, men verken hardførhet eller avkobling fra jobb kunne moderere dette forholdet på bakgrunn av dataene i inneværende studie. Bekreftelsen av det første funnet, tydeliggjør sammenhengen som eksisterer mellom disse variablene. Hardførhet alene, ble imidlertid funnet å ha en negativ sammenheng med insomni. Dette impliserer at en slik ressurs, kan være nyttig i rekrutteringsprosesser, og ellers i utvikling av ansattes ferdigheter. Liten spredning i utvalget, kan ha vært årsak til manglende signifikant sammenheng av moderatorene. Derfor oppfordres det til videre forskning på mekanismer som kan underligge dette forholdet.

Bullying in the workplace is a phenomenon that leads to many health-damaging consequences. Due to the harsh consequences bullying causes, such as depression, anxiety and somatic plagues, bullying is categorized as a severe social stressor. However, the importance of sleep in regard to bullying has been less investigated, despite the fact that sleep problems are one of the leading health problems both nationally and globally. According to the studies that exist in this area, there seems to be a positive correlation between exposure to workplace bullying and sleep. Among sleep disorders, insomnia is the most common, and there is an increasing trend of this sleep disorder on a global level. Taking, «Cognitive Activation Theory», into consideration, exposure to this type of negative action can lead to increased cognitive and physiological activation, which is thought to affect sleep because it can lead to rumination and worry. Precisely for this reason, it was desirable to investigate whether exposure to bullying in the workplace could lead to insomnia. Research has also called for a closer examination of potential mechanisms that have an influence on this relationship. It is likely to assume that various personal resources can reduce the impact of bullying on sleep. Based on the assumptions in COR, different resources will influence the interpretation of possible resource losses. We therefore wanted to investigate whether hardiness and recovery could moderate this relationship. By investigating this, questionnaires were sent to the respondents' e-mail addresses. It was confirmed that bullying leads to an increased risk of insomnia, but neither hardiness nor recovery, could moderate this relationship based on the data in the present study. The confirmation of the first finding clarifies the relationship that exists between these variables. Hardiness alone, however, was found to have a negative relationship with insomnia. This implies that such a resource can be useful in recruitment processes, and otherwise in the development of employee skills. Small dispersion in the sample may have been the reason for the lack of significant connection between the moderators. Therefore, further research into mechanisms that may underlie this relationship is encouraged.