Researching Multilingualism in Lower Secondary Schools : New Theoretical Perspectives and Methodological Approaches

Abstract

Sammendrag

De fire artiklene som er drøftet i denne synopsisen inneholder hovedbidragene mine til forskningsprosjektet Ungspråk, en treårig, blandet metodestudie utført av Institutt for fremmedspråk ved Universitetet i Bergen. Denne doktorgradsavhandlingen fokuserer på utvikling av deltakende forskningsmetodikk, pedagogiske verktøy og visuelle modeller for å utforske flerspråklighet, flerspråklig identitet og språkpraksis blant norske ungdomsskoleelever. Hovedformålet med synopsisen er å presentere integreringen av artiklene i en sammenhengende helhet der studiens overordnede blandede metodedesign (Artikkel I) er utgangspunktet for utviklingen av Ungspråk-spørreskjemaet (Artikkel II), hovedforskningsinstrumentet benyttet i den første fasen av prosjektet, som skaffet data til det påfølgende designet av digitale datavisualiseringer (Artikkel III) og praksisbaserte modeller for flerspråklighet (Artikkel IV). I den andre fasen av prosjektet ble datavisualiseringene brukt i interaktive økter med elever på en av deltakerskolene, og representerer en innovativ tilnærming til forskning der deltakerne samhandler med forskningsdata de var med på å generere. En slik tilnærming har viktige etiske, epistemologiske og pedagogiske implikasjoner, som også drøftes i synopsisen. Samlet representerer Ungspråk-spørreskjemaet (Artikkel II) datavisualiseringer, interaktive økter (Artikkel III) og modeller for flerspråklighet (Artikkel IV) en innsats mot en bedre beskrivende forståelse av flerspråklighet i norsk ungdomsskole. Artikkel I diskuterer den teoretiske bakgrunnen som ligger til grunn for Ungspråk-prosjektet og gir en oversikt over ulike vitenskapelige tilnærminger til studiet av flerspråklighet, flerspråklig identitet og interkulturell kompetanse, og fremhever implikasjoner for å utføre forskning på flerspråklighet i utdanning. Artikkelen presenterer også forskningsområdene våre og de viktigste forskningsspørsmålene, med spesiell oppmerksomhet rettet mot hvordan utformingen av prosjektet med blandede metoder på en innovativ måte undersøker bruken av forskjellige forskningsmetoder og instrumenter for å undersøke interessetemaene våre og skape muligheter for meningsfulle interaksjoner mellom forskere og deltakere. Derfor fokuserer avhandlingen på hvordan kvantitative og kvalitative komponenter integreres for å behandle forskningsspørsmålene, engasjere deltakerne i forskningsprosessen og styrke den generelle validiteten til funnene. Artikkel II beskriver utviklingen og valideringen av det elektroniske Ungspråk-spørreskjemaet, som ble utviklet for å utforske ungdomsskoleelevers flerspråklighet og flerspråklige identitet i den norske skolesammenhengen. Et av hovedformålene med spørreskjemaet er å undersøke om det å ha en flerspråklig identitet samsvarer med flere variabler som språkpraksis, språk studert i skolen, et åpent sinn og oppfatninger om flerspråklighet. Slike funn analyseres i utfyllende artikler som ikke er drøftet i dette dokumentet. For formålet med denne synopsisen inneholdt Ungspråk-spørreskjemaet også data relatert til deltakernes egne definisjoner av hva det vil si å være flerspråklig, deres selvidentifisering som flerspråklige personer og praksiskontekstene for språkene i repertoaret deres. Slike data er grunnlaget for utviklingen av de digitale visualiseringene som fungerer både som forskningsinstrumenter og pedagogiske verktøy og som blir omfattende drøftet i Artikkel III og IV. Artikkel III introduserer vår undersøkende, deltakende tilnærming til forskning på flerspråklighet og flerspråklig identitet, der deltakerne samhandler med forskningsdataene de bidro til å generere. Artikkelen diskuterer de etiske og epistemologiske implikasjonene som ligger til grunn for de interaktive øktene der deltakerne engasjerer seg i forskningsdata, forskere og deres kolleger på en dialogisk måte. Oppgaven presenterer også utformingen av de viktigste pedagogiske verktøyene som brukes i øktene: digitale visualiseringer som representerer deltakernes svar på spørsmålene «å være flerspråklig betyr ...» og «er du flerspråklig?», som er hentet fra Ungspråk-spørreskjemaet. Spesiell oppmerksomhet rettes mot utformingen av det visuelle for å fremme deltakernes engasjement med dataene og autonomi ved tolkningen av forskningsfunnene. Avhandlingen inneholder også en drøfting av hovedfunnene fra de interaktive øktene, med fokus på hvordan deltakernes tolkninger av dataene ga ny innsikt i flerspråklighet og flerspråklig identitet, og dermed bidrar til den generelle kvaliteten på studien og til en mer nyansert forståelse av det aktuelle fenomenet. Artikkel IV presenterer praksisbaserte visuelle modeller for flerspråklighet basert på data hentet fra en del av Ungspråk-spørreskjemaet. Med utgangspunkt i antakelsen om at språkkunnskap, og derfor flerspråklighet, først og fremst kommer fra praksis, gir artikkelen en oversikt over gjeldende modeller for flerspråklighet, og fremhever hovedtrekkene, styrkene og begrensningene i disse. Drøftingene skifter deretter til behovet for å utvikle visuelle deskriptive modeller for flerspråklighet som redegjør for de komplekse mønstrene for språkinteraksjon som er karakteristiske for moderne, hypermedierte samfunn. Prototypemodellene som presenteres i avhandlingen gir mulighet for utforskning av dataene både fra hele gruppen av deltakere og fra et individuelt perspektiv. De kan brukes ikke bare til forskningsformål, men også av lærere og pedagoger som pedagogiske verktøy for å utforske flerspråklighet og språklæring. I tillegg representerer modellene et skritt mot fremtidig utvikling av mer komplekse digitale modelleringsverktøy for flerspråklige metoder.

Abstract

The four articles discussed in this synopsis include my main contributions to the Ungspråk research project, a three-year, mixed-methods study conducted by the Department of Foreign Languages at the University of Bergen. This doctoral thesis focuses on the development of participatory research methodologies, pedagogical tools and visual models to explore multilingualism, multilingual identity and the language practices of Norwegian lower secondary students. The main purpose of the synopsis is to present the integration of the articles in a coherent whole in which the overall mixed-methods design of the study (Article I) is the starting point for the development of the Ungspråk questionnaire (Article II), the main research instrument used in the first phase of the project, which provided data for the subsequent design of digital data visualisations (Article III) and practice-based models of multilingualism (Article IV). In the second phase of the project, the data visualisations were used in interactive sessions with students in one of the participant schools, and they represent an innovative approach to research in which participants interact with research data they helped generate. Such an approach has important ethical, epistemological and pedagogical implications, which are also discussed with the synopsis. Taken together, the Ungspråk questionnaire (Article II), data visualisations, interactive sessions (Article III) and models of multilingualism (Article IV) represent an effort towards a better descriptive understanding of multilingualism in Norwegian lower secondary schools. Article I discusses the theoretical background that underpins the Ungspråk project and provides an overview of different scholarly approaches to the study of multilingualism, multilingual identity and intercultural competence, highlighting their implications for research on multilingualism in education. The article also introduces our research areas of interest and the main research questions, paying particular attention to how the mixed-methods design of the project innovatively explores the use of different research methods and instruments to investigate our topics of interest and to create opportunities for meaningful interactions between researchers and participants. Therefore, the paper focuses on how quantitative and qualitative components are integrated to address the research questions, engage participants in the research process and strengthen the overall validity of the findings. Article II describes the development and validation of the Ungspråk electronic questionnaire, which was designed to explore lower secondary students’ multilingualism and multilingual identity in the Norwegian school context. One of the main purposes of the questionnaire is to examine whether having a multilingual identity correlates with several variables such as language practices, languages studied in school, open-mindedness and beliefs about multilingualism. Such findings are analysed in complementary articles that are not discussed in this document. For the purposes of this synopsis, the Ungspråk questionnaire also provided data related to participants’ own definitions of what it means to be multilingual, their self-identification as multilingual individuals and the contexts of practice for the languages in their repertoire. Such data are the basis for the development of the digital visualisations that serve both as research instruments and pedagogical tools and that are extensively discussed in Articles III and IV. Article III introduces our exploratory, participatory approach to research on multilingualism and multilingual identity, in which participants interact with the research data they helped generate. The paper discusses the ethical and epistemological implications that underlie the interactive sessions in which participants engage with research data, researchers and their peers in a dialogical manner. The paper also presents the design of the main pedagogical tools used in the sessions: digital visualisations that represent participants’ answers to the questions ‘to be multilingual means…’ and ‘are you multilingual?’ taken from the Ungspråk questionnaire. Particular attention is paid to the design of the visuals in promoting participants’ engagement with the data and autonomy in interpreting research findings. The paper also includes a discussion of the main findings from the interactive sessions, focusing on how participants’ interpretations of the data offered new insights into multilingualism and multilingual identity, thus contributing to the overall quality of the study and to a more nuanced understanding of the phenomena in question. Article IV presents practice-based visual models of multilingualism based on data taken from one section of the Ungspråk questionnaire. Starting from the assumption that language knowledge, and therefore multilingualism, emanates primarily from practice, the article overviews current models of multilingualism, highlighting their main features, strengths and limitations. The discussions then shift to the need for developing visual descriptive models of multilingualism that account for the complex patterns of language interaction characteristic of contemporary, hypermediated societies. The prototype models presented in the paper allow for the exploration of the data both from the perspective of the whole group of participants and from an individual perspective. They can be used not only for research purposes but also by teachers and educators as pedagogical tools for exploring multilingualism and language learning. In addition, the models represent a step towards the future development of more complex digital modelling tools for multilingual practices.