Pensjonistrollen i dagens Norge

Abstract

Levealderen øker både i Norge og i resten av verden. På samme tid går fødselstallene ned, noe som fører til en stadig større andel eldre i befolkningen. Det har de siste årene vært et økende søkelys på hvordan man kan tilrettelegge for et mer aldersvennlige samfunn, og hvordan eldre som er ute av arbeidslivet kan være en ressurs både for seg selv og for andre. Mye forskning er gjort på sammenhenger mellom ulike former for aktivitet og trivsel hos eldre voksne som er gått av med pensjon. Det er tilsynelatende ikke gjort så mye forskning på hvordan pensjonister som relativt nylig er gått ut av arbeidslivet, opplever å til å fortsatt være en deltakende og betydningsfull del av samfunnet. Denne kvalitative studien benytter en hermeneutisk- fenomenologisk tilnærming i kombinasjon med tematisk analyse for å analysere yngre pensjonisters opplevelse av å være en betydningsfull del av samfunnet. Data er samlet inn ved hjelp av semistrukturerte intervju. Resultatene viser at pensjonistene i stor grad ønsker å fortsette å bidra til samfunnet, men at en bedre synliggjøring av hvor, og hvordan de best kan gjøre nytte av ressursene de besitter, er ønskelig. Deltakerne hadde overveiende positive opplevelser av andres holdninger til dem, men opplevde at det er en del negative assosiasjoner knyttet til pensjonistbegrepet. De opplevde i størst grad forventninger fra seg selv til å aktivt delta og bidra til samfunnet. Det kom imidlertid frem at de finnes enkelte hinder for slik deltakelse, som digital diskriminering og øvre aldersgrenser. Bedre innsikt i pensjonistenes egne opplevelser av å være en betydningsfull del av samfunnet, kan være nyttig i videre utvikling av helsefremmende tiltak som møter deres egne opplevde behov og med en forståelse av at de er en heterogen gruppe.

Life expectancy is increasing both in Norway and in the rest of the world. At the same time, birth rates are declining, which leads to an increasing proportion of elderly people in the population. In recent years, there has been an increasing focus on how to facilitate a more age-friendly society, and how older people who are out of work can be a resource both for themselves and for others. Much research has been done on associations between different forms of activity and well-being among elder adults who have retired. Apparently, not much research has been done on how retirees who have recently left the labor force, experience how to continue to be a participatory and significant part of society. This qualitative study uses a hermeneutic-phenomenological approach in combination with thematic analysis to analyze younger retirees' perception of being a significant part of the society. Data was collected using semi-structured interviews. The results show that pensioners largely want to continue to contribute to society, but that a better visibility of where, and how they can best make use of the resources they possess is desirable. The participants predominantly had positive experiences of others' attitudes towards them but found that there are some negative associations connected to the concept of retirement. They were most likely to experience expectations from themselves to actively participate and contribute to society. However, it emerged that there are some obstacles to such participation, such as digital discrimination and upper age limits. Better insight into pensioners' own experiences of being a significant part of society can be useful in further development of health-promoting efforts that meet their own perceived needs and with the understanding that they are a heterogeneous group.