Når omsorgen ikke lenger er god nok

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven var å undersøke hvordan Barneverns- og helsenemnda, (tidligere Fylkesnemnd for barnevern og sosiale saker) vurderte omsorgsspørsmålet i vedtak om omsorgsovertakelse knyttet til småbarn, etter barnevernloven, i perioden 2020-2022, og hva de vektla i vurderingene sine. Masteroppgaven er en kvalitativ dokumentanalyse av 25 vedtak som omhandlet omsorgovertakelse av småbarn i henhold til den da gjeldende barnevernloven (1992) § 4-12. Nemndas vurderinger i vedtakene er hovedfokuset for analysen. Analysemetoden er en kombinasjon av innholdsanalyse og refleksiv tematisk analyse. Funnene våre viser at nemnda hovedsakelig vurderer tre hovedområder: hva som preger familiemiljøet, foreldrenes omsorgsevne og hva barnet trenger. Særlig vektlegges vurderinger knyttet til emosjonell omsorg, foreldrenes psykiske helse og tilknytning. Emosjonell omsorg er det aller mest vurderte forholdet og det forholdet som også tillegges størst vekt i nemndas vurderinger. Når vurderingene tas, ser vi at det primært handler om vurdering av risikofaktorer knyttet opp til de tre sidene ved barnets omsorgssituasjon. I flesteparten av vedtakene utgjør mangler ved den emosjonelle omsorgen hovedargumentet til at omsorgsovertakelse fattes. Basert på nemndas vurderinger, kan man i mange tilfeller tolke at omsorgen ikke lenger er god nok, når den emosjonelle omsorgen ikke er god nok.

The purpose of this master thesis was to examine how the Norwegian Child Welfare Tribunal (formerly called the Norwegian County Social Welfare Board) assessed the care issue in decisions about taking over care related to young children, according to Child Welfare Act, in the period 2020-2022, and what they emphasize in the assessments. The master thesis is a qualitative document analysis of 25 decisions from the Child Welfare Tribunal regarding taking care of young children in accordance with the then applicable Child Welfare Act (1992) § 4-12. The county board's assessments are the focus of the analysis. The analysis method combines content of analysis and reflexive thematic analysis. Our findings show that the Tribunal assesses three main areas: family environment, parents' caring ability and the child’s needs. They place particular emphasis on assessments relating to emotional care, the parents' mental health and attachment. Emotional care is the most assessed aspect and is given the greatest weight in the Tribunal’s assessments. When the assessments are made, the primary concern is the assessment of risk factors linked to the three aspects of the child's care situation. In most of the decisions, deficiencies in the emotional care form the main argument for taking the child into care. Based on the Child Welfare Tribunal assessments, it can be assumed that the care is no longer good enough, when the emotional care is not good enough.