«Det høres litt rart ut, men... Jeg opplever friheten til å ha hjemmekontor, som viktigere for meg enn å faktisk ha det». En kvalitativ studie om ansattes opplevelser av å jobbe hjemmefra både under og etter koronapandemien.

Abstract

Bakgrunn: Pålagt hjemmekontor under Covid-19 pandemien medførte en ny og annerledes arbeidshverdag for de fleste. Det er imidlertid svært individuelt hvordan arbeidstakere opplevde at hjemmekontoret påvirket deres arbeidsmiljø og hverdagsliv. Etter gjenåpningen av samfunnet i 2022 har hjemmekontor-bruken vedvart på deltid, og det forventes at denne praksisen vil påvirke både arbeidsmiljø og arbeidshelsen på lengre sikt. Studiens formål var å undersøke hvordan ansatte i en større norsk kommune opplevde at bruken av hjemmekontor under pandemien påvirket deres arbeidsmiljø og hverdagsliv. Studien hadde også til hensikt å utforske de ansattes opplevelser av å bruke hjemmekontor etter pandemien, og å få innsikt i deres tanker rundt en fremtidig hjemmekontor-situasjon. Materiale og metode: Studien har et kvalitativt forskningsdesign og datamateriale er innhentet gjennom individuelle intervjuer av ni ansatte. Resultater: Hjemmekontoret hadde både positive og negative innvirkninger på de ansattes arbeidsmiljø og hverdagsliv. Positive konsekvenser inkluderte økt søvn og velvære, en bedre jobb-hjem balanse, bedre konsentrasjon og effektivitet, samt større frihet og fleksibilitet i hverdagen. Negative konsekvenser inkluderte inaktivitet, intensive arbeidsdager, en utfordrende jobb-hjem balanse og manglende sosial kontakt med kollegaer. Til tross for utfordringene som ble identifisert, ønsket flertallet å fortsette med hjemmekontor 1-2 dager i uken. Konklusjon: Basert på de individuelle preferansene som foreligger, bør hjemmekontor være et valgfritt tilbud til de ansatte. Organisasjoner burde unngå en «one size fits all»-tilnærming i utviklingen av nye retningslinjer, slik at ansatte får muligheten til å velge den arbeidsformen som er mest helsefremmende for dem.

Background: Mandatory home office was a central infection control measure during the pandemic, resulting in a distinct work environment for many. However, the effects on daily lives and the working environment were highly individualized. Following the reopening of society, part-time home office use has continued and is expected to have long-term impacts on the working environment and employees’ health. The purpose of the study was to investigate how employees in a large Norwegian municipality experienced that the home office during the pandemic affected their working environment and everyday life. Additionally, the study aimed to explore employees’ experiences with post-pandemic home office usage and gain insights into their thoughts regarding future home arrangements. Material and method: The study has a qualitative research design and data were collected through nine individual interviews. Results: The use of home offices had a positive and negative impacts. Positive outcomes included increased sleep and well-being, improved work-life balance, enhanced concentration and productivity, and amplified freedom and flexibility. Negative outcomes included inactivity, intense workdays, a challenging work-life balance, and absence of social interaction with colleagues. Despite the identified challenges, the majority wanted to continue working from home 1-2 days a week. Conclusion: Based on the individual preferences revealed, home office should be an optional offering for employees. Adopting a flexible approach when developing new guidelines is essential for organizations, as it allows individuals to select the work format that best promotes their health.