Skredkartlegging i Austrepollen, Kvinnherad Kommune, Vestland

Abstract

Skredprosessar er eit stort risikomoment mange stader i Noreg. For å redusera risikoen på menneske, bygg og infrastruktur kan det gjerast skredfarevurderingar for å vurdera tryggleiken til eksisterande strukturar eller hindra utbygging i skredutsette område. Usikkerheiter i risikokartlegging kan medføra restriksjonar på større areal enn nødvendig, noko som er ei utfordring spesielt for utvikling i tronge vestlandsfjordar. Denne usikkerheita vil alltid vera tilstades, men grundige forundersøkingar vil redusera usikkerheita. I denne oppgåva er forundersøkingar av ulike metodar nytta for å betre forstå skredprosessane og landformsutviklinga i Austrepollen i Kvinnherad kommune. Hensikten bak oppgåva er å støtta opp om utgreiing av tunell mellom Austrepollen og Nordrepollen på Fv49. Eit detaljert kvartærgeologisk kart med fokus på skråningar er utarbeida for å identifisera og kartlegga utbreiinga til skred- og andre lausmasseavsetjingar. For å undersøka strukturar under overflata på skredvifter, vart georadar nytta. Deltaavsetjingar overdekka av skredviftar vart identifisert og datert ved ei strandforskyvingskurve, noko som gav ein relativ alder på skredavsetjingane. Skredblokker på overflata av skredviftene vart daterte ved schmidthammerdatering, og landformar vart studerte i ein terrengmodell i GIS. Terrengmodellen er grunnlaget for modellering av framtidige skred. Snø-, flaum- og sørpeskred vart modellert i RAMMS, mens steinsprang er modellert med Alfa-Beta metoden. Basert på viftegeometrien, funn frå georadarundersøkingar og grupperingar av schmidthammerdateringar er funna i denne oppgåva at: • Sedimentasjonsraten frå skredprosessar frå gjela har vore svært høg frå deglasiasjonen ca. 11.280 år før notid, fram til ca. 10.000-9000 år før notid. • Skredviftene er uproporsjonalt store i høve til dagens skredaktivitet. • Skredavsetjingane identifisert på viftene er steinsprang, steinskred, jordskred, flaumskred, sørpeskred og snøskred. Snøskred og steinsprang er dominerande skredtypar utanfor skredløpa. • Skredprosessar i yngre holocen har ikkje klart å dekke alle dei eldre avsetjingane på viftene. • Kunnskap om landformsutviklinga har i lag med feltobservasjonar og skredmodellering laga eit godt grunnlag for skredfarevurdering i Austrepollen.

Avalanche processes are a prominent geohazard in many places in Norway. Avalanche risk mapping is done to assess the safety of humans, buildings, and infrastructure, or hinder development in avalanche prone areas. Uncertainties in avalanche risk mapping can lead to unnecessary large areas being seized, which is a large issue for fjord villages in western Norway. Some uncertainty will always be present, but through in depth surveying the uncertainty can be reduced. In this thesis, different methods area implemented to study avalanche processes and landform development in Austrepollen, Kvinnherad municipality. The aim of the thesis is to support the planning of a tunnel between Austrepollen and Nordrepollen on Fv49. A detailed quaternary map with a focus on slope processes has been produced to identify the avalanche- and other quaternary deposits. To examine the subsurface structures on avalanche fans, a ground penetrating radar (GPR) was used. Delta deposits buried under avalanche fans was identified and dated with a relative sea level curve, which gave a relative age to the avalanche deposits. Avalanche boulders at the surface were dated with schmidthammer exposure dating, and surface landforms was studied from a terrain model in GIS. The terrain model is the basis for modelling of future avalanches. Snow avalanches, debris flows, and slush avalanches have been modelled in RAMMS, and rockfall has been modelled with the Alfa-Beta method. Based on the fan geometry found from GPR, and grouping of schmidthammer ages, the findings in this thesis are: • There has been an elevated sedimentation rate by avalanche processes in the canyons from the deglaciation ca. 11.280 years BP until ca. 10.000- 9000 years before present. • The avalanche fans are unproportionally large compared to modern activity. • The avalanche types identified in Austrepollen are rockfall, rock avalanches, low- and high viscosity debrisflows, slush avalanches and snow avalanches. Snow avalanched dominate outside defined avalanche tracks. • The late Holocene avalanche activity have not managed to bury older deposits on the avalanche fans. • Knowledge of the avalanche fan development, combined with field observations and avalanche modelling, makes a good fundament for avalanche risk assessment.