Hyttelandsby eller villrein? Et studium av beslutningsprosessen rundt vedtaket om å tillate utbygging av Eidfjord Resort i Sysendalen

Abstract

Dette studiet har analysert beslutningsprosessen rundt Kommunal- og moderniseringsdepartementets tillatelse til utbygging av fjellandsbyen Eidfjord Resort. Formålet med studiet har vært å belyse hvorfor departementet ga tillatelse til å bygge ut prosjektet til tross for flere innsigelsesmyndigheters innvendinger, basert på både miljøvernrelaterte problemstillinger og samferdselsrelaterte problemstillinger. Det er lagt et hovedfokus på de miljøvernrelaterte problemstillingene. Det legges spesielt fokus på hvorfor Eidfjord kommune var så opptatt av å få gjennom tillatelsen til utbyggingen, mens deler av innsigelsesmyndighetene var svært negative med base i miljøvernhensyn, og da i hovedsak hensynet til villreinen på Hardangervidda. For å analysere argumentasjonen til beslutningsprosessens ulike aktører, er handlingslogikkene konsekvenslogikk og passendelogikk benyttet. Videre er teorier om beslutningsprosesser for offentlig sektor brukt for å gi beslutningsprosessen spesifikke karakteristikker. Beslutningsprosessen kobles også opp mot dilemmaet mellom økonomisk vekst og miljøvern. Det metodologiske rammeverket er kvalitativt av karakter. Datagrunnlaget består av informasjon innhentet fra dokumenter og intervjuer. Studiet viser gjennom beslutningen til Kommunal- og moderniseringsdepartementet at det legges et hovedfokus på økonomisk vekst i distriktene, og prinsipper om at det lokale politiske nivået skal ha reel beslutningsmyndighet i plansaker. Argumentet for dette er regjeringsplattformen, og saken får derfor en politisk dimensjon. Hensynet til villreinen tas for det meste ikke til følge, selv om deler av fagmiljøet advarer mot beslutningen.