Somalias føderale system: Et ledd i statsbyggingsprosessen?

Abstract

Sammendrag I denne masteravhandlingen undersøker jeg hvilke prosesser som Somalia gikk gjennom når landet valget å anvende et føderalsystem. Formålet med denne masteroppgaven er å skissere de prosesser og veien til føderalisme for Somalia samt undersøke hvilken form for føderalisme landet anvender. Dette leder meg til følgende to forskningsspørsmål: 1) Hvilke prosesser førte til at Somalia ble en føderal stat? 2)Er en sterk sentral føderalstat (FGS) eller sterke regionale stater (FMS) den beste løsningen i Somalias statsbyggingsprosess? Det empiriske grunnlaget i denne masteroppgaven er hvordan Somalia ble en føderal stat, føderalismen og dens relevans i Somalia, hvordan Somalia anvender føderalisme ifølge grunnloven og føderalisme diskusjonen i landet. I denne avhandlingen anvender jeg kvalitativ forskningsmetode og datamateriale består av 6 semistrukturerte intervjuer fra informanter som alle har jobbet i ulike posisjoner i Somalias føderale system. Den teoretiske tilnærmingen i denne masteravhandlingen er føderalisme teorien, hvor jeg presenterer ulike definisjoner og nivåer av føderalisme og desentraliseringsmuligheter ved føderalismen. Viktige funn og implikasjoner i studien viser at føderalisme diskusjonen i landet startet før uavhengighetstiden. Likevel startet denne diskusjonen for alvor etter borgerkrigen hvor det var mangel på tillit. Formålet med føderalismen var å oppnå tre formål: fordele makten fra sentralmyndighetene og delegere til delstatene, jevn ressursfordeling og ivaretagelse av politisk representasjon for alle klaner, samt kvinner og minoriteter. Funnene i oppgaven tyder på at Somalia ikke fikk stilstrekkelig ro under deres diskusjoner etter borgerkrigen. Somaliere fikk nærmest ikke tatt ordentlig diskusjon om prosessen og føderalisme-prosessen ble for hastet etter press fra det internasjonale samfunnet og naboland med geopolitiske interesser. Føderalisme førte også til et nytt maktfordelingsprinsipp kalt 4,5 som mange mener har gitt mindre representasjon av minoriteter. Dette strider mot noe av formålet med prosessen som var å ivareta kvinner og minoriteter. Videre indikerer funnene i masteravhandlingen at samarbeidet mellom SFG og FMS ikke er godt nok. Forholdet er preget av maktstrid og uenigheter om hvilken type føderalisme landet bør anvende, og da det ikke er noen klare retningslinjer, utfordrer FMS SFG. Makten til SFG eller FMS er ikke definert. Dette er som følge av at grunnloven enda ikke er ferdigstilt. Mange forhold har ført til at grunnloven ikke er ferdigstilt. Blant disse nevnes krigen mot Al-Shabab, maktstrid mellom FGS og FMS, uklar avklaring av ressurs- og maktfordeling. Informantene nevner også årsaker som er et hinder for ferdigstillelse av grunnloven deriblant en politisk elite med lite kapasitet, korrupsjon og egeninteresse. I spørsmål om hvilken type styreform eller føderalform landet bør anvende er det delte meninger. Likevel er konsensusen at systemet som anvendes ikke er problemet, men hvordan systemet blir gjennomført i praksis som er utfordringen. Definering av makt i praksis og ingen absolutt makt til verken SFG eller FMS heller de fleste mot.

In this master's thesis, I examine the processes that Somalia went through when the country made the choice to adopt a federal system. The purpose of this master's thesis is to outline the processes and the path to federalism for Somalia as well as to examine which form of federalism the country uses. This leads me to the following two research questions: 1) What processes led to Somalia becoming a federal state? 2) Is a strong central federal state (FGS) or strong regional states (FMS) the best solution in Somalia's state-building process? The empirical basis of this master's thesis is how Somalia became a federal state, federalism and its relevance in Somalia, how Somalia applies federalism according to the constitution and the federalism discussion in the country. In this thesis, I use a qualitative research method and data material consists of 6 semi-structured interviews from informants who have all worked in various positions in Somalia's federal system. The theoretical approach in this master's thesis is the federalism theory, where I present different definitions and levels of federalism and the decentralization possibilities of federalism. Important findings and implications in the study show that the federalism discussion in the country started before independence. Nevertheless, this discussion started in earnest after the civil war where there was a lack of trust. The purpose of federalism was to achieve three objectives: distributing power from the central authorities and delegating to the states, equal distribution of resources and ensuring political representation for all clans, as well as women and minorities. The findings in the thesis indicate that Somalia did not get enough peace of mind during their discussions after the civil war. Somalis almost did not have a proper discussion about the process and the federalism process was too rushed due to pressure from the international community and neighboring countries with geopolitical interests. Federalism also led to a new power distribution principle called 4.5, which many believe has resulted in less representation of minorities. This goes against some of the purpose of the process, which was to safeguard women and minorities. Furthermore, the findings in the master's thesis indicate that the collaboration between SFG and FMS is not good enough as several external factors interfere.