"Er hull i CV et reelt problem?" - En kvalitativ undersøkelse av opplevelser og erfaringer rundt langtidsledighet, og forutsetninger til gjenansettelse
Master thesis
View/ Open
Date
2023-06-23Metadata
Show full item recordCollections
- Master theses [82]
Abstract
Langtidsarbeidsledighet er et dyptgående og mangesidet sosialt problem som kan bidra til dårligere individuelt velvære. Konsekvensene av å stå langtidsledig er mangfoldige og kan blant annet medvirke til økonomiske, sosiale, psykologiske, helsemessige og samfunnsmessige utfordringer. Utfordringene den enkelte vil oppleve avgjøres av en rekke forutsetninger som tid, sosial støtte, økonomisk sikkerhet, velferdsytelser og hvor mange som er ledige på et gitt tidspunkt. Den enkeltes opplevelser av å stå langtidsledig er derfor svært individuell og personlig. Med utgangspunkt i det norske samfunnet undersøker jeg følgende problemstilling: «Hvilke oppfatninger, opplevelser og vurderinger har jobbspesialister og mennesker med ledighetserfaring om det å være langtidsledig og hva som skal til for å komme i jobb igjen?» For å besvare forskningsspørsmålet gjennomførte jeg ni semistrukturerte intervjuer. Seks av intervjuene var med jobbspesialister og tre intervjuer var med mennesker som har ledighetserfaring. Forskningsprosjektet benytter seg av en stegvis-deduktiv-induktiv metodikk for å binde det empiriske datamaterialet opp mot teorier og konsepter. Studien har et bredt sosiologisk og flerfaglig teoretisk rammeverk, og benytter deprivasjon av latente og manifeste funksjoner, sosiologisk prosesstilnærming til arbeidsmarkedet og kapitalteori for å forklare opplevelsene av ledighet og gjenansettelsesmuligheter. Med bakgrunn i det empiriske materialet som ligger til grunn for analysene, har studien ingen ambisjoner om å teste hvorvidt en teori er bedre enn de andre. Studien bruker teoriene «sensitiverende» gjennom abduktive analyser og bringer inn elementer fra alle perspektivene. Informantene i studien meddelte en rekke erfaringer og opplevelser av langtidsledighet, og tanker og refleksjoner rundt muligheter for gjenansettelse. Informantene påpekte at langtidsledighet kan medføre sosiale og økonomiske konsekvenser, svekke identitetsfølelsen, medføre stigma og bidra til dårligere selvbilde. Det kommer frem i analysen at langtidsledige ønsker å bidra som alle andre og ta del i det større fellesskapet man får gjennom arbeidslivet. I forhold til mulighetene for å komme ut i jobb, påpekte de fleste at arbeidsgivere er mer åpne for å ansette langtidsledige enn tidligere. Det må likevel understrekes at muligheter for gjenansettelse hviler på den enkeltes motivasjon og til dels sosiale nettverk. Jobbspesialistene Side 3 av 116 spiller her en viktig rolle i å bistå langtidsledige ut i arbeid, og tilbyr et eksternt jobbrelevant nettverk. I studiens avsluttende diskusjon fremlegger jeg hvordan teorien kommer frem i analysene. Videre tar jeg stilling til debatten om økonomiske stønader, og hvorvidt disse økonomiske incentivene påvirker langtidslediges motivasjon til å søke jobber. Jeg avslutter diskusjonen med å reflektere over studiens begrensninger, før jeg kommer med forslag til fremtidig forskning. Long-term unemployment is a deep-rooted and multifaceted social problem that can contribute to poorer individual well-being. The consequences of being long-term unemployed are diverse and can include economic, social, psychological, health, and societal challenges. The challenges experienced by individuals are determined by various factors such as time, social support, economic security, welfare benefits, and the number of unemployed individuals at a given time. Therefore, an individual's experiences of long-term unemployment are highly individual and personal. Based on Norwegian society, I investigate the following research question: "What perceptions, experiences, and evaluations do job specialists and individuals with unemployment experience have regarding long-term unemployment and what it takes to get back into employment?" To answer the research question, I conducted nine semi-structured interviews. Six of the interviews were with job specialists, and three interviews were with individuals with unemployment experience. The research project utilizes a stepwise deductive-inductive methodology to link the empirical data to theories and concepts. The study has a broad sociological and interdisciplinary theoretical framework and utilizes deprivation of latent and manifest functions, a sociological process approach to the labor market, and capital theory to explain experiences of unemployment and re-employment possibilities. Based on the empirical material underlying the analyses, the study has no ambitions to test whether one theory is better than the others. The study employs the theories in a "sensitizing" manner through abductive analyses and incorporates elements from all perspectives. The informants in the study shared a range of experiences and perceptions of long-term unemployment, as well as thoughts and reflections on possibilities for re-employment. The informants pointed out that long-term unemployment can lead to social and economic consequences, weaken one's sense of identity, entail stigma, and contribute to a poorer self-image. The analysis reveals that long-term unemployed individuals want to contribute like everyone else and participate in the broader community provided by the workforce. Regarding the possibilities of finding employment, most informants noted that employers are more open to hiring long-term unemployed individuals than before. However, it should be emphasized that opportunities for re-employment partially depend on the individual's motivation and social network. Job specialists play an important role in assisting long-term unemployed individuals in finding employment and providing an external job-relevant network. In the study's concluding discussion, I present how the theory emerges in the analyses. Furthermore, I address the debate on economic benefits and whether these financial incentives affect the motivation of long-term unemployed individuals to seek jobs. I conclude the discussion by reflecting on the limitations of the study and providing suggestions for future research.