The Link Between Multilingualism and Intercultural Competence in Language Learning : An Empirical Investigation in Norwegian Secondary Schools

Abstract

Denne artikkelbaserte doktorgradsavhandlingen er en del av Ungspråk-prosjektet, en forskningsstudie som undersøker elevers flerspråklighet og flerspråklige identitet på ungdomsskoler i Norge. Doktorgradsprosjektet har som hovedmål å utforske sammenhengen mellom flerspråklighet og den interkulturelle dimensjonen i språkopplæringen. Følgende forskningsspørsmål ble formulert: I hvilken grad er flerspråklighet og interkulturell kompetanse sammenkoblet i språkopplæringen på ungdomstrinnet? og Hvordan kan denne sammenkoblingen utforskes i denne spesifikke konteksten? De tre første artiklene setter søkelys på teoretiske og metodologiske aspekter. Artikkel 1 introduserer Ungspråk-prosjektets flermetodiske tilnærming og drøfter blant annet ulike måter å studere koblingen mellom flerspråklighet og interkulturell kompetanse i språkfagene i norske ungdomsskoler. Publikasjonen foreslår en todelt tilnærming som inkluderer en kvantitativ utforskning blant skoleelever og en kvalitativ studie av lærernes syn på koblingen mellom flerspråklighet og interkulturell kompetanse i fremmedspråksfaget. I tillegg diskuterer artikkelen teoretiske spørsmål og fremhever behovet for å forstå flerspråklighetsom et komplekst og mangefasettert fenomen som kan være assosiert med forskjellige faktorer (f.eks. språklæring i skolen, migrasjonsbakgrunn, kunnskap om dialekter og språkvariasjoner og reseptiv flerspråklighet). Publikasjonen indikerer også behovet for å utvikle et forskningsinstrument som kan bidra til å utforske elevenes flerspråklighet i dets fulle kompleksitet og i forbindelse med forskjellige faktorer. Artikkel 2 diskuterer utviklings- og valideringsprosessen til et slikt instrument. Publikasjonen introduserer det elektroniske kvantitative spørreskjemaet Ungspråk som ble utviklet til Ungspråk-prosjektet. Med fokus på elevenes flerspråklighet, gir det nyutviklede verktøyet muligheter til å utforske faktorer som kan belyse nyansene i elevenes flerspråklighet. Blant disse faktorene undersøker spørreskjemaet elevenes åpenhet og toleranse for andre sine meninger, og muliggjør dermed utforskning av den potensielle koblingen mellom studentenes flerspråklige og interkulturelle kompetanse. Artikkel 3 analyserer Ungspråk-spørreundersøkelsen og fire andre kvantitative spørreundersøkelser som har blitt brukt i forskning for å studere elevers interkulturelle kompetanse. Artikkelen undersøker hvordan og i hvilken grad spørreundersøkelsene har håndtert kulturell differensialisme, som har blitt sterkt kritisert i teoretisk forskning. Artikkelen fastslår at dette perspektivet fremdeles finnes i flere forskningsinstrumenter og diskuterer noen negative implikasjoner av bruken av slike verktøy. For eksempel kan de fremme stereotyper blant deltakerne og gi upålitelige forskningsresultater. I tillegg foreslår artikkelen hvordan forskere kan unngå dette problematiske perspektivet i fremtidige empiriske studier. De to neste publikasjonene introduserer de empiriske funnene fra doktorgrad-prosjektet og gir innsikt i sammenhengen mellom flerspråklighet og den interkulturelle dimensjonen i språklæring på ungdomsskolen. Artikkel 4 utforsker hvordan elevenes flerspråklighet, spesielt assosiert med å lære flere (engelsk og fremmedspråk) språk på skolen, kan kobles til elevers åpenhet. Basert på de empiriske dataene som er samlet inn gjennom Ungspråk-spørreundersøkelsen fra 593 studenter, antyder artikkelen at det kan være en særlig kobling mellom studentenes åpenhet og følgende faktorer: læring av fremmedspråk i stedet for bare engelsk på skolen, elevenes selvidentifisering som flerspråklige og vennskap med jevnaldrende som har andre hjemmespråk enn norsk. Disse resultatene antyder at utviklingen av elevenes flerspråklighet og flerspråklige identitet gjennom å lære flere språk på skolen kan være viktig for å fremme elevenes interkulturelle kompetanse. Bokkapittel 5 undersøker lærernes syn på flerspråklighet, interkulturell kompetanse og forbindelsen mellom disse to i faget Fremmedspråk. Studien analyserer datamateriale fra semistrukturerte intervjuer med seks fremmedspråkslærere som jobber på norske ungdomsskoler. Analysen viser at lærere ser på fremmedspråksfaget som et perfekt rom for å fremme studentenes interkulturelle kompetanse og flerspråklighet i sammenheng. Forståelsen av denne sammenhengen er imidlertid avhengig av lærernes syn på elementene som separate fenomener. Studien understreker behovet for å tilby klare definisjoner av sentrale konsepter i utdanningsdokumenter og å gi lærere praktiske retningslinjer for hvordan elementene kan undervises “i tandem” i faget Fremmedspråk.

This article-based PhD thesis is part of the Ungspråk project, a mixed methods research study exploring students’ multilingualism and multilingual identity in lower secondary schools in Norway. Investigating the intersection of multilingualism and the intercultural dimension in language education, the present study seeks to answer the following research questions: To what extent are multilingualism and intercultural competence interconnected in secondary school language learning? and How can this interconnection be explored in this specific context? The first three articles focus on the theoretical and methodological aspects of the study. In introducing the mixed methods design of the overall Ungspråk project, Article 1 explores, among other issues, ways of studying the link between multilingualism and intercultural competence in the context of language learning in Norwegian secondary schools. The publication suggests applying a two-fold approach that includes a quantitative exploration of this link in school students and a qualitative study of teachers’ views on the interconnection between the elements in the Foreign Language subject. Moreover, the article addresses theoretical issues regarding such an investigation and highlights the need to conceptualize multilingualism, especially in the Norwegian secondary school context, as a complex, multifaceted phenomenon that can be associated with various factors (e.g., learning additional languages at school, migration background, knowledge of dialects and language variations, and receptive multilingualism). The publication also indicates the need to develop a research instrument that can help explore students’ multilingualism in its complexity and relation to various factors. Article 2 discusses the development and process of validating such an instrument. This publication introduces the electronic quantitative questionnaire Ungspråk, which was developed specifically for the purposes of the Ungspråk project. Focusing on students’ multilingualism, this newly developed tool enables the exploration of many other factors that can potentially shed light on the nuances of students’ multilingualism. Among these factors, the questionnaire examines students’ open-mindedness, thus allowing for the investigation of the potential link between students’ multilingualism and intercultural competence. Article 3 provides a critical analysis of the Ungspråk questionnaire and four other quantitative questionnaires that have been used in language learning research to explore students’ intercultural competence. It examines how and to what extent these tools have addressed the problematic perspective of cultural differentialism, which has been broadly criticized in theoretical research. The publication discusses some negative implications of the use of methodological tools that can reproduce cultural differentialism, such as the fostering of stereotypes among participants and the provision of unreliable research results. In addition, it suggests how researchers can avoid replicating this problematic perspective in future empirical studies. The fourth and fifth publications introduce the empirical findings of the PhD project and provide insights into the link between multilingualism and the intercultural dimension in secondary school language learning. Article 4 explores how students’ multilingualism, especially associated with learning additional (L2 English and L3 Spanish/German/French) languages at school, can be connected to open-mindedness. Based on the empirical data collected through the Ungspråk questionnaire from 593 students, the article suggests that there can be a particular link between students’ open-mindedness and the following factors: learning an L3 (Spanish/German/French) rather than only L2 (English) at school, students’ self-identification as multilingual, and friendship with peers whose home languages include those other than Norwegian. These results suggest that the development of students’ multilingualism and multilingual identity through learning additional languages at school can potentially be important in promoting students’ intercultural competence. The fifth publication, a book chapter, examines teachers’ views on multilingualism, intercultural competence, and the interconnection between the two as elements of the Foreign Language subject. The study draws on data from semi-structured interviews with six foreign language teachers working in Norwegian schools. It reveals that educators consider a foreign language classroom to be a perfect space for promoting students’ intercultural competence and multilingualism in interconnection. However, the understanding of this interconnection depends entirely on teachers’ views of the elements as separate phenomena. The study underlines the need to offer clear definitions of key concepts in policy documents and to provide teachers with practical guidelines on how the elements can be implemented in tandem in a foreign language classroom.