The intraindividual relations between social and academic self-efficacy, loneliness, academic stress and psychological distress in adolescence

Abstract

Det overordnede målet i denne avhandlingen er å øke vår forståelse av intraindividuelle sammenhenger mellom akademisk og sosial mestringstro og akademisk stress, ensomhet og symptomer på angst og depresjon. I dag er det et økende press på at ungdommer skal fremstå som perfekte. Det forventes at de skal gjøre det godt på skolen og ha mange, helst populære, venner. Dette presset og de urimelige forventningene fra mennesker rundt ungdommen, og de selv, kan starte en negativ spiral av svak mestringstro, skolerelatert stress, ensomhet og symptomer på angst og depresjon. Det mangler imidlertid forskning på hvordan disse faktorene henger sammen innad i ungdommer over tid. Denne avhandlingen hadde som mål å fylle dette forskningshullet. Ved å skille inter- og intraindividuelle effekter gir denne avhandlingen innsikt i intraindividuelle prosesser relatert til sosial og akademisk fungering og medfølgende mestringstro og dårlig mental helse. Avhandlingen er inspirert av teoretiske rammeverker i utdannings- og psykologifeltet. Funnene i denne avhandlingen er basert på kvantitative data, samlet inn fra en gruppe ungdommer igjennom tre år av deres videregående opplæring.

Artikkel 1 ble inspirert av teoriene om mestringstro og hjelpeløshet-håpløshet som antar en negativ og forsterkende loop av svak sosial mestringstro og symptomer på angst og depresjon. Funnene viser at fluktueringer i symptomer på angst og depresjon konsekvent innvirker på variasjoner i senere sosial mestringstro, men ikke motsatt. Denne effekten sammenfaller med den teoretiske antagelsen om hvordan mestringstro dannes, men motstrider påstanden om at lav sosial mestringstro bidrar til utviklingen av symptomer på angst og depresjon. Dette fremhever viktigheten av å undersøke kognitive og psykologiske prosesser på det intraindividuelle planet.

Artikkel 2 bygde på artikkel 1 og undersøkte sosial mestringstro og kjønn som mulige moderatorer i den intraindividuelle sammenhengen mellom ensomhet og symptomer på angst og depresjon. I samsvar med den interpersonlige teorien om depresjon, hadde fluktueringer i symptomer på angst og depresjon en systematisk effekt på svingninger i senere ensomhet, men ikke omvendt. Det intraindividuelle forholdet mellom ensomhet og symptomer på angst og depresjon var mer fremtredende for jenter enn gutter. Det var ingen signifikant beskyttende effekt av å ha høy sosial mestringstro i forholdet mellom ensomhet og symptomer på angst og depresjon.

I artikkel 3 ble akademisk mestringstro undersøkt som en mulig forklarende mekanisme mellom akademisk stress og symptomer på angst og depresjon på det intraindividuelle nivået. Kjønn ble også testet som en moderator i de nevnte sammenhengene. Funnene viste at akademisk mestringstro, som forventet av teorien om mestringstro og den transaksjonelle teorien om stress og mestring, fungerte som en delvis mediator i sammenhengen mellom akademisk stress og symptomer på angst og depresjon. I henhold til kjønn var den intraindividuelle effekten av akademisk stress på symptomer på angst og depresjon sterkere for jenter sammenlignet med gutter.

Samlet sett viser funnene i denne avhandlingen at fluktueringer i symptomer på angst og depresjon har innvirkning på flere viktige områder i ungdommers liv og utvikling, som sosial mestringstro, ensomhet og skolerelatert stress. Akademisk stress og symptomer på angst og depresjon kan bestå av en negativ og forverrende loop over tid. I tillegg forklarte fluktueringer i akademisk mestringstro delvis hvordan variasjoner i akademisk stress har en innvirkning på endringer i symptomer på angst og depresjon. De intraindividuelle sammenhengene mellom symptomer på angst og depresjon og akademisk stress og ensomhet er sterkere for jenter enn gutter. Denne avhandlingen understreker behovet for effektive intervensjonsstrategier for å forhindre og redusere symptomer på angst og depresjon og skolerelatert stress og styrke ungdommers mestringstro. Å skille mellom inter- og intraindividuelle effekter er viktig i fortsettelsen for å finne mer pålitelig og korrekt informasjon om kognitive, atferdsmessige og psykologiske prosesser.

The overall aim of this thesis is to increase our understanding of the intraindividual relationships between academic and social self-efficacy and academic stress, loneliness and psychological distress during middle to late adolescence. Today, adolescents are increasingly expected, by others and themselves, to appear flawless and perfect. Young people should perform well in school and have many, preferably popular, friends. The academic and social pressures and unreasonable demands placed on the adolescent by those around them, and arguably themselves, might instigate a negative feedback loop of weak capability beliefs, academic stress, loneliness and psychological distress. However, there is a lack of research on how these factors are associated within adolescents over time. This thesis aims to fill that research gap. By separating within- and between-person effects, this thesis provides insight into intraindividual social and educational adjustment processes and accompanying capability beliefs and poor mental health. The dissertation is inspired by theoretical frameworks in the fields of education and psychology. The findings in this thesis are based on quantitative data, collected from a youth cohort during three years of their upper secondary school education.

Paper I drew on self-efficacy theory and helplessness-hopelessness theory, assuming a negative and exacerbating spiral between weak social self-efficacy and high psychological distress. The findings reveal that fluctuations in psychological distress consistently impacted fluxes in later social self-efficacy, but not the other way around. While this effect aligns with the theoretical assumption as to how self-efficacy is formed, it contradicts the presumption that low social self-efficacy is a pathway to the development of psychological distress. This highlights the importance of investigating cognitive and psychological processes on the intraindividual plane.

Paper II built on paper I and investigated social self-efficacy and gender as possible moderators in the intraindividual association between loneliness and psychological distress. Aligning with the interpersonal theory of depression, the ebbs and flows of psychological distress systematically affected the fluctuations in later loneliness, but not vice versa. The intraindividual relationship between loneliness and psychological distress was more salient for girls than it was for boys. There was no apparent cushioning effect of having high social self-efficacy in the link between loneliness and psychological distress.

In paper III, academic self-efficacy was examined as a possible explanatory mechanism between academic stress and psychological distress at the intraindividual level. Gender was also tested as a moderator of the mentioned relationships. The findings revealed that academic self-efficacy, as presumed by self-efficacy theory and the transactional theory of stress and coping, partially mediated the relationship between academic stress and psychological distress. Regarding gender differences, the intraindividual effect of academic stress on psychological distress was more substantial for girls than it was for boys.

The findings in this thesis reveal that fluctuations in psychological distress impact several vital areas of adolescent life and development, such as social capability beliefs, loneliness and academic stress. Academic stress and psychological distress might comprise a negative and exacerbating loop over time. Additionally, fluxes in academic self-efficacy partially explain how fluctuations in academic stress impact changes in psychological distress. The intraindividual relationships between psychological distress and academic stress and loneliness are more salient for girls than for boys. This thesis reaffirms the need for effective intervention strategies to prevent and reduce psychological distress and academic stress and to strengthen young people’s capability beliefs. Separating inter- and intraindividual effects is encouraged to provide more reliable and accurate information on cognitive, behavioural and psychological processes.