The Norse Landscape of Skye and the Western Isles

Abstract

Denne avhandlingen forsøker å svare på følgende spørsmål: Hvorfor valgte nordmenn å bosette seg på Hebridene? Hva var så tiltrekkende med disse områdene at det skulle tiltrekke seg generasjoner av norrøne bosetninger over en periode på fire-fem århundrer? For å besvare disse spørsmålene har det norrøne arkeologiske landskapet på Skye og De Vestlige Øyene blitt undersøkt. Spesielt forsøkte denne avhandlingen å forstå bosetningsmønstre, makt og etnisitet innenfor regionen. I tillegg ble en senter-periferimodell brukt på grunnlag av den publiserte utgravningen av en flerperiodisk norrøn eliteplass, Bornais, for å forstå bosetning og makt i regionen. På grunn av mangel på arkeologiske funn i området, bruker avhandlingen en landskapsmetode for dataene.

Alle tilgjengelige norrøne (vikingtid: 800-1087 e.Kr., og sen norrøn tid: 1087-1250 e.Kr.) funnsteder ble samlet i en database. Denne databasen inkluderer utgravd materiale, funn gjennom undersøkelser, tilfeldige funn og resultater fra antikvariske undersøkelser. Stedsnavndata ble også brukt. All tilgjengelig data ble sortert etter opprinnelsesstatus. Funnsteder uten opprinnelse eller uten nøyaktige funnpunkter ble utelatt fra analysene. Funnsteder med opprinnelse ble videre delt inn i bosetning, gravplass, tilfeldige funn, eller annet. Ved hjelp av metodikk for romlig analyse forsøkte avhandlingen å forstå plasseringen av norrøne boplass ved flere forskjellige metoder.

Avhandlingen undersøker landskapet omkring hvert funnsted: om det er et forhold til et tidligere boplasser (datert til før-norrøn jernalder); for å plassere en boplass i sitt naturlige miljø, inkludert jordbruksland, høyde og tilgang til ferskvann; og plassere bosetterne i deres maritime landskap. Denne avhandlingen viser en høy og betydelig grad av gjenbruk av områder, og at nordmenn bevisst valgte å bosette seg på steder som allerede var etablert som gårder i før-norrøn jernalder. Den mest sannsynlige grunnen var at disse områdene ofte okkuperte strategiske punkter både på land og til havs, der nordmenn kunne ha utnyttet både jordbruk og fiske. Det ser ikke ut til at nordmennene valgte boplass som en måte å fortsette de tidligere bosetningsmønstrene til før-norrøne folk, siden boplasser som ikke passet inn i et norrønt bosetningsmønster ikke ser ut til å ha blitt bebodd i norrøn tid. Både norrøn bosetning og gravmønster viser at nordmenn hadde et hierarkisk bosetningssystem med sentre og periferier. De største og viktigste sentrene okkuperte de mest strategiske punktene i det maritime landskapet, samtidig som de hadde tilgang til dyrkbar jord. Denne avhandlingen vil ikke kunne bidra til debatten om etnisitet i religionen fordi de arkeologiske undersøkelsene er for vanskelige å tolke. Imidlertid kan det sies at nordmenn ikke tok hensyn til de som bodde der fra før da de bosatte seg, og de ser ut til å ha etablert et samfunn basert på egne behov og kultur.

This thesis sought to answer the questions: why did the Norse choose to settle in Skye and the Western Isles? What was so attractive about the Skye and the Western Isles that it would attract generations of Norse settlement over the span of four-five centuries? In order to answer these questions, the Norse archaeological landscape in Skye and the Western Isles was examined. In particular, this thesis attempted to understand settlement patterns, power, and ethnicity within the region. In addition, a centre-periphery model was used on the basis of an excavation and fully published multi-period Norse elite site, Bornais, in order to understand settlement and power within the region. Due to the paucity of the archaeological record in the area, this thesis utilizes a landscape approach to the data. All available Norse-period (Viking Age – 800-1087 AD, and Late Norse, 1087-1250 AD) sites were compiled into a database. This database includes excavated material, finds through survey, chance or stray finds, and evidence from antiquarian investigations. Placename data was also utilized.

All available data were sorted by state of provenance. Sites without provenance or without accurate findspots were left out of the analyses. Sites with provenance were further divided into settlement, burial, stray find, or other. Using a methodology of spatial analysis, this thesis attempted to understand siting for Norse-period sites by several different methods. This thesis examined the landscape surrounding each site: if a site is in relation to a pre-Norse site (such as a site dating to the pre-Norse Iron Age); to place a site in its natural environment including agricultural land, elevation, and access to freshwater; and placing sites in their maritime landscape.

This thesis shows a high and significant level of the re-use of sites, and that the Norse deliberately chose to settle in locations already established as farmsteads in the pre-Norse Iron Age. The likely reason was that these sites often occupied strategic points of both the landscape and seascape, where the Norse could have utilized both farming and fishing at these locations. It does not appear that the Norse chose sites as a way of continuing the previous settlement patterns of the pre-Norse peoples, since sites that did not fit into a Norse settlement pattern do not seem to have been occupied in the Norse-period. Both the Norse settlement and burial pattern shows that the Norse settlers had a hierarchal settlement system with centres and peripheries. The largest and most important centres occupied the most strategic points of the seascape while still having access to arable land. This thesis was unable to add to the debate on ethnicity in the region, finding the archaeological record too difficult to interpret anything substantial or new. However, it can be said that the Norse did not take into consideration non-Norse peoples when siting settlements and appear to have established communities based on their own needs and culture.