| dc.description.abstract | Denne rapporten presenterer resultatene fra en amfunnsvitenskapelig studie om kvinners erfaringer med abortnemnder. Rapporten bygger på 13 dybdeintervju med kvinner som hadde erfaring med å søke om og gjennomleve andretrimesterabort innenfor et abortnemndsystem. Kvinnene hadde fått sine abortbegjæringer behandlet i nemnd ved åtte ulike sykehus i hele landet. Studien undersøkte kvinnenes helhetlige prosess med å søke andretrimesterabort innen rammene av et abortnemndsystem, opplevelser knyttet til selve møtet med nemnden og kvinnenes erfaringer knyttet til nemndenes myndighet til å fatte beslutning om deres liv samtidig som de skal ivareta kvinnenes rett til informasjon og veiledning. Kvinnene fortalte sine historier fra de oppdaget svangerskapet til tiden etter at abortfødsel var overstått. Analysen som presenteres i denne rapporten fokuserer på temaene 1) Forventninger og forberedelser til nemndsmøtet, 2) Å møte abortnemnden og 3) Tidsrammer og oppfølging.
Studien viser at tiden før selve nemndsmøtet preges av varierende forkunnskaper og ulik og mangelfull informasjon til kvinnene om plikter og rettigheter ved nemndsbehandling. Muligheten for å få avslag preget kvinnene i forkant av nemndsmøtet, og gjorde kvinnenes beslutningsprosess vanskeligere. Videre viser studien at abortnemndene organiseres svært ulikt fra sykehus til sykehus. Noen kvinner opplevde at nemnden ga råd og støtte utover det å avklare om aborten oppfylte lovens kriterier. Mens noen opplevde nemndsmøtet som både belastende og meningsløst, opplevde andre det som en støtte. Metaforer som «eksamen» eller «avhør» ble brukt til å beskrive noen av kvinnenes møte med nemnden. Kvinner som hadde søkt om å få avslutte et ønsket svangerskap var frustrert over at partner ikke hadde plass som part i nemndsystemet. Tidsaspektet formet kvinnenes opplevelser med nemndsbehandling. For noen var det å vente på nemnden en belastning. For andre gjorde lovens grenser for svangerskapets avslutning at vanskelige avgjørelser måtte tas på kort tid. Kvinnene hadde et stort behov for støtte og oppfølging etter abortfødsel, og i dag er det ikke noe system som sikrer dette.
Abortnemndene utgjør bare én del av et større system som aktiveres når en kvinne søker en andretrimesterabort. Kvinnenes erfaringer med abortnemndsystemet preges av skjevheten i makt mellom dem selv og nemnden. Denne skjevheten begrenser rommet for tvil og muligheten for en god og opplysende dialog. Noen kvinner opplever at møtet med nemnd gir dem større kontroll over egen situasjon. Slik det fungerer i dag favoriserer nemndsystemet ressurssterke kvinner og kan bidra til å ytterligere marginalisere sårbare kvinner.
Uklarhet og ulik praksis knyttet til abortnemndens oppgave utover det å fatte et vedtak om andretrimesterabort, skaper risiko for at viktig informasjon ikke formidles. Dette svekker kvinners rett til å ikke delta i nemndsmøte samt hennes mulighet til å handle på bakgrunn av riktig informasjon. Dagens system tar i liten grad høyde for at de fleste andrestrimesteraborter er avbrudd av ønskede svangerskap. For kvinner som opplever dette virker abortnemdsystemet fremmedgjørende og lite forståelsesfullt. Dette kan gjøre den vanskelige tiden etter en gjennomført abort ekstra krevende.
Dagens helsesystem sikrer ikke god oppfølging til kvinnene som gjennomgår en andretrimesterabort. Tiden etter en gjennomført abortfødsel er den mest sårbare for kvinnene som har vært gjennom abortnemndsystemet. Det er grunn til å stille spørsmål til ressursbruken knyttet til nemndsmøtene i kontrast til få ressurser til oppfølgingstjenester. | |
