Samfunnsøkonomisk verdiskaping- et smutthull for brudd på urfolksrettigheter? En komparativ studie av om en innvilget driftskonsesjon for Nussir ASA kan bryte med samiske urfolksrettigheter.

Abstract

Denne studien har hatt som formål å belyse problemstillingen “hvordan har den samfunnsøkonomiske verdiskapingen i Nussir-saken tatt hensyn til samiske urfolksrettigheter?” Bakgrunnen for valg av tematikk er basert på aktualiteten av samiske rettigheter forbundet med næringsutbygginger i det grønne skiftet. Regjeringens mineralsatsning i nordområdene er på dagsagendaen som aldri før, men havner i mange tilfeller i konflikt med tradisjonelle, samiske næringer. I land med urbefolkning, som Norge, kan det være hensiktsmessig å se til teorier som omfavner multikulturelle perspektiver for å kaste lys over problemstillingen. Will Kymlicka har utviklet en teori kalt den multikulturelle hypotese, som setter urfolksrettigheter i sammenheng med liberaldemokratiske verdier. Indikatorene i hypotesen er benyttet som vurderingskriterier for planprosessens hensyn til den samiske næringen i Nussir-saken. Teorien har vist seg som velegnet som et verktøy til å vurdere hvorvidt det har forekommet brudd på samiske rettigheter. Chantal Mouffes agonistiske pluralisme, som har til formål å utnytte dissensus fremfor å eliminere det, er benyttet til å belyse konfliksaspektene i gruvesaken. Mouffe ønsker å ta et oppgjør med etablerte liberaldemokratiske demokratiteorier, hvor konsensus er det endelige målet. For å skaffe et klarere bilde av problemstillingen i Nussir-saken har det blitt lagt opp til en komparativ casestudie, med et mest-like design. Dette er begrunnet med analyseobjektenes særskilte likhet, hvor den mest fremtredende forskjellen ligger i utfallet av konsesjonsvurderingen. Det er utført en dokumentanalyse som baserer seg i hovedsak på tidligere studier og offentlige dokumenter. Analysen impliserer at det ikke er i tilstrekkelig stor grad tatt hensyn til samiske urfolksrettigheter i konsesjonstildelingen til Nussir ASA. Den samfunnsøkonomiske verdiskapingen har med sannsynlighet vurdert økonomiske gevinster tyngre enn ikke-økonomiske verdier, som samisk kultur. Drøftingen viser at dagens juridiske bestemmelser fremstår for vage, med et for stort grunnlagt for personlige tolkninger av lovlyden. Dette tyder på at det foreligger et udekket behov for en presisering av lovverk som omfatter urfolk, både på et nasjonalt og internasjonalt plan. Til tross for at studien har et virkeområde som begrenser seg til samiske rettigheter, kan resultatene vise et større bilde av hvor skoen trykker i saker som omfatter næringsutvikling i tradisjonelle urfolksområder.

In many cases, Sami indigenous rights end up in conflict with new business developers, based on their close cultural connection to traditional land areas. Even though there are a number of provisions of international law and national legislation that are intended to safeguard Sami interests, it is repeatedly shown that the conflicts are often perceived as intractable. This study uses the Nussir- and Arctic Gold cases to contextualize this issue by asking the question “How has the socio-economic value creation in the Nussir case taken account of Sami indigenous rights?" It uses the liberal multicultural hypothesis, as well as the agonistic pluralism to illuminate the research questions. The theoretical angle shows that Sami interests have very likely not been sufficiently safeguarded during the planning process in the Nussir case. The study recommends a further concretization of the current legal framework with the aim of minimizing future conflicts in business developments.