Health-related quality of life and mental health after extreme preterm birth : A population-based cohort study of long-term consequences of prematurity
Doctoral thesis
Åpne
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3133424Utgivelsesdato
2024-06-18Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Bakgrunn: Individer født ekstremt prematurt (EP) har en betydelig risiko for et spekter av langvarige følgetilstander, som potensielt kan påvirke deres helserelaterte livskvalitet (HRLK) og mental helse inn i voksen alder.
Mål: Undersøke utviklingen av selvrapportert HRLK og mental helse hos EP-fødte personer, fra 18 års alder til midten av 30-årene, sammenlignet med kontroller født til termin. Undersøke forskjeller i HRLK mellom to EP-fødte kohorter.
Metoder: Longitudinell oppfølging av to norske populasjonsbaserte kohorter født med en gestasjonsalder ≤28 uker eller med en fødselsvekt ≤1000 gram i periodene 1982-85 og 1991-92 (1980- og 1990-kohortene), inkludert terminfødte kontroller. Vurderingene involverte spørreskjemaer om selvrapportert HRLK, helseplager og mental helse.
Resultater: EP-fødte kohorten fra 1980-tallet rapporterte lavere HRLK, uavhengig av funksjonshemninger. Trenden vedvarte opp til 34 års alder og var spesielt tydelig i domener relatert til mental helse. I 1990-kohorten hadde EP-fødte voksne mer problemer med mental helse, spesielt internaliserende vansker, sammenlignet med kontroller, men deres generelle HRLK var lik. Fra 18 til 27 år forverret internaliserende vansker seg i EP-gruppen. Sammenligning av de to kohortene viste ingen statistiske forskjeller i HRLK ved 18 år eller i midten av tjueårene, men i midten av tjueårene hadde 1980-kohorten numerisk lavere i domenene vitalitet, fysisk funksjon og rolle-emosjonelle.
Konklusjoner: I 1980-kohorten viste EP-fødte deltakere lavere HRLK enn kontroller, dette vedvarte fra ung til senere voksen alder, uavhengig av funksjonshemninger. EP-fødte kohorten fra 1990-tallet liknende HRLK-nivåer til kontroller født til termin, men opplevde en økning i mentale helseproblemer fra 18 til 27 år, som oversteg de som ble observert i kontroller født til termin. På tvers av de to fødselskohortene (1980-tallet vs. 1990-tallet) ble det ikke observert signifikante forskjeller i HRLK, selv om 1980-kohorten hadde en tendens til å skåre lavere ved midten av 20-årene. Background: Individuals born extremely preterm (EP) are at significant risk of a spectrum of long-term sequelae, potentially affecting their health-related quality of life (HRQoL) and mental health into adulthood.
Aims: To examine the development of self-reported HRQoL and mental health in EP-born subjects, from young adulthood to the fourth decade of life, compared to term-born controls; to assess differences in HRQoL between two EP-born cohorts.
Methods: This was a longitudinal follow-up study of two Norwegian population-based cohorts born at gestational age of ≤28 weeks or with birthweight of ≤1000 g during the periods of 1982–5 and 1991–2 (the 1980s and 1990s cohort, respectively), including term-born controls. Assessments were conducted with use of questionnaires on self-reported HRQoL, subjective health complaints, and mental health.
Results: The study findings revealed that EP-born individuals from the 1980s cohort reported lower HRQoL, regardless of disabilities. This trend persisted up to the age of 34 years and was particularly evident in mental health domains. EP-born adults from the 1990s cohort had more mental health problems, particularly internalizing problems, when compared to term-born controls, and yet the overall HRQoL was similar in both groups. From the age of 18 to 27 years, results showed worsening scores for internalizing problems in the EP-born group. Comparison between the two birth cohorts revealed no statistically significant differences in HRQoL at the age of 18 years or in participants’ mid twenties. However, in their mid twenties, EP-born participants from the 1980s cohort scored numerically lower in the domains of vitality, physical functioning, and role–emotional.
Conclusions: EP-born participants from the 1980s cohort reported poorer HRQoL than term-born controls, a trend which persisted from young to later adulthood, regardless of disabilities. In contrast, EP-born subjects from the 1990s cohort reported similar HRQoL to term-born controls, and yet experienced a notable increase in mental health problems from the age of 18 to 27 years, exceeding those observed in term-born controls. No significant differences in HRQoL were observed between the two birth cohorts (i.e. 1980s vs 1990s), although the 1980s cohort tended to score lower on reaching their mid twenties.
Består av
Paper I: Merete Røineland Benestad, Jorunn Drageset, Geir Egil Eide, Maria Vollsæter, Thomas Halvorsen, Bente Johanne Vederhus. Development of health-related quality of life and subjective health complaints in adults born extremely preterm: a longitudinal cohort study. Health Qual Life Outcomes 20, 112 (2022).The article is available at: https://doi.org/10.1186/s12955-022-02018-5.Paper II: Merete Røineland Benestad, Jorunn Drageset, Karl Ove Hufthammer, Maria Vollsæter, Thomas Halvorsen, Bente Johanne Vederhus. Long term follow-up of self-reported mental health and health-related quality of life in adults born extremely preterm. Early Human Development 173 (2022): 105661. The article is available at: http://dx.doi.org/10.1016/j.earlhumdev.2022.105661.
Paper III: Merete Røineland Benestad, Jorunn Drageset, Karl Ove Hufthammer, Maria Vollsæter, Thomas Halvorsen, Bente Johanne Vederhus. Health-related quality of life in two birth cohorts of extremely preterm born adults. Acta Acta Paediatr. 2024; 113: 1288-1297. The article is available at: https://hdl.handle.net/11250/3169109.