«Visst vi ikkje har kreativitet, kven er vi då?». Å skape ein positiv identitet gjennom kreativitet: Ein kvalitativ studie av korleis unge vaksne med erfart internalisert skam opplever at kreativitet kan fostre positiv identitetsutvikling

Abstract

Formålet med studien var å undersøkje og å utvikle større forståing av kreativiteten si rolle i fremjing av positiv identitetsutvikling hos unge vaksne som har opplevd internalisert skam, samt samhandling mellom identitet, kreativitet og skam i identitetsutviklinga. Bakgrunnen for dette fokuset er eit samfunn med en aukande førekomst av psykiske helseutfordringar, og eit grunnleggande premiss for studiet er at skam speler en sentral rolle i det henseande.

Masteroppgåva baserer seg på ein kvalitativ, fenomenologisk studie, der datamaterialet er innhenta gjennom semi-strukturerte intervju, samt kreative dokument frå informantane. Totalt blei åtte individ intervjuet, i alderen 18-30 år.

Resultata indikerer at kreativitet er ein særs viktig komponent for informantane i deira positive identitetsutvikling. Funna tyder på at kreativitet styrkar individ i å kunne skape en identitet basert på eit indre verdigrunnlag. Videre, så viser studien at kreativitet kultiverer autonomi, sjølvmedkjensle, heling, samanheng og meining i identitetsutviklinga, som bidrar til ein positiv, og vekstorientert tilnærming til positiv identitetsutvikling.

Funna illustrerer at kreativitet kan transformere skam til ein katalysator for integrering og djupare innsikt i identitetsutviklinga, og synleggjer kva individ treng i vidare utvikling. Kreativitet står fram som ein nøkkel i eit intrikat samspel i individet si identitetsutvikling, der han mogleggjer ein synergi mellom komponentane, samt styrkar den positiv identitetsutvikling.

Studien bidrar empirisk, så vel som teoretisk. Studien skrivar seg inn i eit lite utforske felt, og bidrar såleis gjennom empiri og teoretiske innsikter til å stimulere en ny dialog innan folkehelse; eit nybrottsarbeid som søkjer å bidra som eit rammeverk for vidare studiar.

The purpose of the study was to examine and develop a deeper understanding of the role of creativity in promoting positive identity development among young adults who have experienced internalized shame, as well as the interplay between identity, creativity, and shame in identity development.

The master's thesis is based on a qualitative, phenomenological study, where data was collected through semi-structured interviews, as well as creative documents provided by the informants. In total, eight individuals aged 18-30 were interviewed.

The findings indicate that creativity is a highly significant component for the informants in their positive identity development. The results suggest that creativity strengthens individuals in their ability to construct an identity based on an internal value system. Furthermore, the study shows that creativity cultivates autonomy, self-compassion, healing, coherence, and meaning in identity development, contributing to a positive and growth-oriented approach to positive identity development.

The findings illustrate that creativity can transform shame into a catalyst for integration and deeper insight into identity development, highlighting what individuals need for further growth. Creativity emerges as a key player in an intricate interplay in individual identity development, enabling a synergy between its components and reinforcing positive identity development.

The study contributes both empirically and theoretically. It addresses a relatively underexplored field and contributes through empirical evidence and theoretical insights to stimulate a new dialogue within public health; pioneering work that seeks to serve as a framework for further studies.