«Man kan forstå, men det vil ikke være det samme som noen som har opplevd det samme». En kvalitativ studie om bruk av egenerfaring i sosialt inkluderingsarbeid

Abstract

Å ha tilknytning til flere kulturer kan være en ressurs, men kan også medføre ulike problemstillinger i hverdagen. I forskjellige sektorer bruker ansatte med krysskulturell bakgrunn egne erfaringer for å støtte andre som befinner seg i samme eller lignende situasjoner som den ansatte selv har vært i. Det har imidlertid blitt gjort lite forskning på hvordan ansatte bruker egne erfaringer i møte med andre for å fremme sosial inkludering.

Studiens formål var derfor å undersøke hvordan ansatte med krysskulturell bakgrunn som jobber med sosialt inkluderingsarbeid, bruker egenerfaring i møte med andre personer med krysskulturell bakgrunn. I tillegg utforsket studien hvordan de ansatte opplevde å bruke egenerfaring sin, og hva som motiverte dem i arbeidshverdagen.

Studien hadde et kvalitativ forskningsdesign. Datamaterialet ble innhentet gjennom semistrukturerte individuelle dybdeintervjuer med elleve ansatte som jobbet i offentlig og ideell sektor. Tematisk analyse ble brukt for å analysere datamaterialet.

Funn viste at ansatte med egenerfaring hadde en kulturell kompetanse og forståelse. De ansatte utvekslet erfaringer fra eget liv for å hjelpe andre, og de ble motivert av å kunne være en ressurs. Funn viste at egenerfaring ble anerkjent som en særlig kompetanse på arbeidsplassene, men det ble trukket frem ønske om hyppigere bruk av den flerkulturelle kompetansen på arbeidsplassene.

Studiens funn tyder på at ansatte med krysskulturell bakgrunn kan bruke egenerfaringen sin som en ressurs i inkluderingsarbeid i samfunnet. Denne kompetansen bør forskes på og benyttes mer i inkluderingsarbeid.

Having ties to multiple cultures can be a resource, but it can also address some challenges in everyday life. In various sectors, employees with cross-cultural backgrounds use their own experiences to support others who find themselves in similar situations that the employees also have experienced. However, little research has been done regarding how employees use their own experience to promote social inclusion.

The purpose of the study was to explore how employees with cross-cultural backgrounds working with social inclusion use their own experiences when interacting with other individuals with cross-cultural backgrounds. Additionally, the study explored how employees experienced using their lived experience and what motivated them in their work.

The study had a qualitative research design. Data was collected through semi-structured individual in-depth interviews with eleven employees working in the public and nonprofit sectors. Thematic analysis was used to analyze the data.

Findings revealed that employees with lived experience had cultural competence and understanding. They exchanged experiences from their own lives to help others, and they were motivated by being a resource. Findings indicated that lived experience was recognized as a competence in the workplaces, but the employees wanted more frequent use of cultural competence in the workplaces.

The findings of the study suggest that employees with cross-cultural backgrounds can use their lived experiences as a resource in social inclusion work. This competence should be researched and used more in inclusion work.