Når enslige mindreårige skal flytte i fosterhjem

Abstract

Formålet med min masteroppgave har vært å utforske barnevernsansatte sine vurderinger i matching-arbeidet når enslige mindreårige flyktninger skal plasseres i fosterhjem. Fosterhjem er et foretrukket tiltak for de yngste enslige mindreårige. Dette er en gruppe ungdommer med sammensatte behov og ressurser, hvor det er mange ulike hensyn å ta i matching-prosessen. I oppgaven utforskes hvilke vurderinger som gjøres av ansatte i barneverntjenesten når enslige mindreårige skal plasseres i fosterhjem, hvilke faktorer som anses betydningsfulle når fosterhjem skal matches for den enslige mindreårige og hvordan ansatte i barneverntjenesten vektlegger hensynet til kulturell bakgrunn i matching-prosessen. Datamaterialet består av tre fokusgruppeintervjuer med til sammen 12 barnevernsansatte som er involvert i matching-arbeid med fosterhjem. Det er benyttet vignetter som utgangspunkt for diskusjonene i fokusgruppene. Analytisk tilnærming har vært refleksiv tematisk analyse, og som teoretisk rammeverk er det benyttet beslutningsteori (Fluke et al., 2014), og Boccagni (2017) sin teori om hjem. Funn fra studien viser at barnevernsansatte er opptatt barnets synspunkt. Det legges potensielt et stort ansvar på barnet med hensyn til hvordan kultur og religion skal ivaretas ved en fosterhjemsplassering, og mindre refleksjoner omkring betydningen av slike valg i et langsiktig perspektiv. Barnevernsansatte er lite spesifikke rundt eget ansvarsområde for ivaretagelse av barnets kulturelle rettigheter og hvordan disse kan sikres. Strukturelle begrensninger som manglende utvalg av fosterhjem har betydning for barnevernsansatte sin mulighet for «hjemskapelse» for den unge.