| dc.description.abstract | Den kompakte byen har vært et viktig ideal for å fremme en bærekraftig byutvikling. I Oslo har det vært et mål om en gradvis høyere arealutnyttelse fra den indre by til den ytre, og man ser i dag at fortettingen har kommet til forstedene i Oslo. Innenfor rammene av den forventede befolkningsveksten, benytter kommunen seg av en fortettingspolitikk som baserer seg på økt arealutnyttelse rundt eksisterende knutepunkt. Denne oppgaven har til hensikt å gjøre rede for hvordan den kompakte byen legger rammer på planlegging av sted i fortettingog utbyggingsprosjekter i lokale knutepunkt.
Masteroppgaven retter søkelyset mot utbyggingen som er pågående på Sæter i Nordstrand bydel. Innenfor dette case-området skal aktørperspektiver i lys av planprosessene fremmes. Dette inkluderer offentlige aktører, private aktører og lokale interesser. Aktørperspektivet vil bidra til å gi innsikt i utfordringene og mulighetene for stedsutvikling i et lokalt knutepunkt. Datagrunnlaget for oppgaven er basert på semi-strukturerte intervjuer og sekundærdata.
Studiens funn tyder på at den kompakte byen legger rammer for planleggingen av sted, og det er flere ulike aspekter som blir berørt av utbyggingen i planprosessen. Funnene tyder på at de ulike overordnede og lokale planene har vært en viktig forutsetning for å lage en forutsigbar ramme for stedsutviklingen på Sæter, og den kompakte byutviklingsstrategien har gjort det mer attraktivt for kommunen og utbygger å bygge ut knutepunkt i den ytre byen. Sted har også fått en sterkere posisjon i byutviklingen, og kommunen ønsker å tilrettelegge for fortetting med kvalitet. En viktig forutsetning for å tilrettelegge for fortetting med kvalitet har vært den aktive og pågående medvirkningen som har tilført planleggingen lokal kunnskap.
Kommunen har med rollen som koordinator etterstrebet at mål og visjoner fra overordnede plandokumenter og strategier blir etterfulgt inn mot utviklingen av det lokale knutepunktet. Imidlertid har det forekommet utfordringer med å legge til rette for en effektiv gjennomføringsmodell til fordeling av kostander i lys av rekkefølgekrav, en prosess som utsatte byggestart i området med flere år. En helhetlig stedsutvikling har i tillegg blitt vært en viktig forutsetning på Sæter. Ivaretakelsen av et helhetlig og sammenhengende område med utgangspunkt i samspillet av nye urbane kvaliteter og eksiterende småhusbebyggelse har vært krevende i knutepunktutviklingen. Studien viser til at samspillet mellom kvaliteten blir styrket gjennom føringer for arkitektur, arealutnyttelse, høyde på bebyggelse, grønt areal, sosiale arenaer og utforming. Disse faktorene har vært viktige forutsetninger for å skape en helhetlig fortetting som er tilpasset Sæter sin skala. | |
