Late Holocene Glacier and Palaeoclimate Fluctuations at Gåbrokbreen, Austre Svartisen

Abstract

Det kan være problematisk å anta at isbrefluktuasjoner bare foregår på land, siden isbreer overkjører landformer. Isbrevann i nærheten av isbreer kan brukes til å vurdere brefluktuasjoner og paleoklima, med hjelp av kvartærkartlegging og sedimentanalyser. Denne rapporten undersøker senholocene endringer i Gåbrokbreen ved Svartisen, og bruker Liestøl-ligningen for å utlede vinterbalansen ved likevektslinjehøyden (ELA) i tråd med endringer i sommeravlagringstemperaturer gjennom en 5200 år lang tidslinje. Breen nådde sitt holocene klimatiske minimum under den første fasen av den lille istiden, og beskriver en tradisjonell to-fase av LIA som bidro til variasjoner i sommertemperaturen etterfulgt av tilbaketrekning frem til i dag. Tidslinjen viser at isbreen har vært betydelig større enn tidligere, og at isbreens svingninger har vært påvirket av variasjoner i sommertemperaturen. Kryss-sammenligning mellom regionale registreringer og andre drivkrefter viser likheter i breenes vekst i periodene 2200, 4800 og 5100 kal. år BP - noe som gir bevis for TSI-påvirkede isbreer i regionen, gitt noen begrensninger i alderskontrollen. En kombinasjon av den konseptuelle modellen og AABR-teknikken har vist en grundig analyse av et område som ikke tidligere er undersøkt, og bekrefter bruken av den rådende modellen for å få et klarere bilde av områder som ikke tidligere er undersøkt.

Assuming glacial fluctuations purely on land can be troublesome given the role of glacial overriding of landforms. Glacial lakes in the vicinity of glaciers can be used to assess glacier fluctuation and paleoclimate, helped by quaternary mapping and sediment analysis. This report examines late Holocene changes to the cirque glacier Gåbrokbreen at Svartisen, accompanied with the ‘Liestøl Equation’ to infer winter-balance at the Equilibrium Line Altitude (ELA) in line with changes in summer-ablation temperatures throughout a 5200-year timeline. The glacier reached its Holocene Climatic Minimum during the first phase of the Little Ice Age and details a traditional two-phase of the LIA helped variations in summer temperature followed by retreat until present day. The timeline reveals the glacier to have been significantly larger than previous day, with glacial fluctuations influenced by summer temperature variation. Cross comparison between regional records and other forcing mechanisms detail similarities of glacial growth during the periods 2200, 4800 and 5100 cal. yrs BP – adding evidence to TSI-influenced glaciations in the region given some limitations in age control. A blend of the conceptual model alongside the AABR technique has shown a thorough analysis of a site not previously examined and corroborates the use of the prevailing model in getting a clearer picture of areas not previously examined.