| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven undersøker emosjonell polarisering blant amerikanske velgere med fokus på geografiske og sosiale faktorer. Problemstillingen dreier seg om hvor i USA de mest emosjonelt polariserte velgerne befinner seg, og hvor mye de skiller seg fra resten av den amerikanske velgerbasen. Hypotesene som undersøkes omfatter hvorvidt polarisering er høyere blant velgere på landsbygda, om republikanske velgere er mer polariserte enn demokratiske og uavhengige velgere, avslutningsvis om stedsidentitet knyttet til partitilhørighet er et effektivt måleverktøy. Ved å analysere data fra American National Election Studies (ANES) 2020, måles emosjonell polarisering ved hjelp av et følelsestermometer som kvantifiserer respondenters emosjonelle holdninger til politiske grupper. Dataene analyseres gjennom deskriptiv statistikk og OLS-regresjonsanalyse for å kontrollere for variabler som alder, kjønn, utdanningsnivå og inntekt.
Resultatene viser at emosjonell polarisering er mest utbredt blant republikanske velgere på landsbygda, som viser sterke negative følelser overfor andre politiske partier. Dette bekrefter hypotesene om at identitetsmessig geografisk tilknytning og partitilhørighet, er viktige faktorer i emosjonell polarisering. Oppgaven gir innsikt i hvordan stedsidentiteter og politiske tilhørigheter kan forsterke emosjonelle skillelinjer, og tilbyr en dypere forståelse av mekanismene bak affektiv polarisering i USA. Oppgaven diskuterer også metodiske overveielser, inkludert bruken av deskriptiv statistikk og regresjonsanalyser for å validere funnene. Ved å inkludere interaksjonsvariabler, avdekkes komplekse sammenhenger mellom stedsidentitet og partitilhørighet. Dette gir en nyansert innsikt i hvordan disse faktorene bidrar til emosjonell polarisering, og understreker viktigheten av å forstå de underliggende sosiale og kulturelle mekanismer. | |
