| dc.description.abstract | Oppgaven tar for seg norsk arealforvaltning, og hvordan man kan utarbeide en bærekraftig arealpolitikk som tar hensyn til klima, miljø og sosiale forhold. Formålet har vært å undersøke hvordan arealnøytralitet som begrep og prinsipp har blitt innlemmet i norske kommuner. Arealnøytralitet innebærer at man ikke skal bygge ned natur som ikke allerede er bygget ned, men at man skal gjenbruke såkalte «grå arealer», og kompensere for nedbygget natur dersom man må bygge ut.
Problemstillingen som skal undersøkes er: Hvordan har prinsippet om arealnøytralitet oppstått i norske kommuner? I 2023, ved prosjektets start kunngjorde miljøorganisasjonen Sabima en oversikt som viser at 80 norske kommuner ønsker å bli arealnøytrale, og av disse var det på det tidspunktet 13 kommuner som hadde innlemmet prinsippet i en kommunal plan, og disse kommunene utgjør casene. Studien har hatt som formål å kaste lys over tematikken og forstå hvorfor noen norske kommuner innfører et slikt prinsipp uten et nasjonalt pålegg. De kommunene som undersøkes i studien forklares ved policydiffusjon, og hvordan policyinnovasjoner spres mellom ulike enheter.
Studien har en kvalitativ tilnærming og for å forklare hvordan prinsippet om arealnøytralitet har spredt seg, er det samlet inn relevante plan- og møtedokumenter. Det er også gjennomført et intervju med en nøkkelinformant i Sabima som gir innsikt i hvordan organisasjonen jobber med arealnøytralitet i norske kommuner.
Resultatene fra studien viser at Sabima har spilt en viktig rolle som premiss- og kunnskapsleverandør for norske kommuner. I en norsk kontekst viser studien en tendens til at de er startpunktet for policydiffusjonen, og har bidratt til å få arealnøytralitet på agendaen. I gjennomgang av kommunene er det lagt fram funn som sier at det er «rødgrønne» partier som har tatt initiativ til prinsippet. Det er også en tendens til at kommunene har tilpasset prinsippet til sin lokale kontekst. | |
