| dc.description.abstract | Digitalisering blir et stadig viktigere tema i offentlig forvaltning, og har betydning for hvordan offentlige organisasjoner produserer og leverer tjenester. Formålet med denne oppgaven er å benytte et organisasjonsteoretisk rammeverk for å undersøke på hvilken måte offentlige organisasjoner benytter digitalisering som et verktøy for å styre ressursene de trenger for å levere offentlige tjenester på en effektiv måte. Dette gjøres ved hjelp av konseptet styringskapasitet (administrative capacity). Undersøkelsen er en casestudie av Politietaten, og benytter kvalitativ dokumentanalyse for å kartlegge hvilke styringskapasiteter som blir vektlagt i virksomhetens digitaliseringsstrategier, og i hvilken grad tiltakene primært fokuserer på internt eller eksternt samspill mellom involverte aktører. Funnene forklares med utgangspunkt i hierarkisk-instrumentelt-, kultur- og omgivelsesperspektiv.
Hovedfunnene i undersøkelsen viste at tjenestekapasitet gjennomgående var den styringskapasiteten som ble vektlagt høyest i alle digitaliseringsstrategiene, og at samordningskapasitet blir gradvis sterkere vektlagt i nyere tid. Analyse- og reguleringskapasitet er tillagt minst vekt. Alle de tre perspektivene bidrar med innsikt i hvilke faktorer som påvirker innretningen i strategiene. Oppsummert viser resultatene av undersøkelsen at det er indikasjoner på endring gjennom tidsperioden jeg har undersøkt. Tendensen er en inkrementell endring der samarbeid på tvers av organisatoriske grenser, standardisering av prosesser og sammenhengende løsninger gradvis får større oppmerksomhet, og at «brukerne» i større grad blir en aktiv deltaker. Dette kan være et signal om at organisasjonen har vilje og evne til å se digitalisering i et større perspektiv som går utover deres egne organisatoriske grenser, samtidig som organisasjonen til en viss grad henger igjen i gamle mønstre som begrenser hvordan digitaliseringstiltakene kommer til syne i strategiene. | |
