Rekonstruksjon av Blåskavlen, Aurland, basert på kartlegging og undersøking av innsjøsedimenter

Abstract

Masterprosjektet sin problemstilling er å rekonstruere Blåskavlen, Aurland, sin variasjon gjennom holocen, basert på studier av innsjøsedimenter og kvartærgeologisk kartlegging. To sedimentkjerner fra Midtre Soleibakkvotni, en proglasial innsjø for Blåskavlen, er benyttet for å undersøke brevariasjoner basert på sedimentparametere. Rekonstruksjon av breutbredelse gjennom holocen, kan benyttes som indikator for klimavariasjoner i tilsvarende periode.

Totalt er fire sedimentkjerner tatt fra Midtre Soleibakkvotni, hvor sedimentparameterne undersøkt er magnetisk susceptibilitet (MS), røntgenfluorescens (XRF), glødetap (LOI) og radiokarbondatering av makrofossiler. Fra kvartærgeologisk kartlegging tolkes avsetninger i Blåskavlabotn, Skjerdalen, Leimsdalen og i front av Blåskavlen til å indikere tidligere større breutbredelse gjennom holocen, hvor videre avsetninger tolket som randmorene og ablasjonsmorene er benyttet til å studere breens tilbaketrekning i moderne tid.

Rekonstruksjon av Blåskavlen indikerer at breen har vært bortsmeltet i en periode etterfulgt deglasiasjon av området, frem til datert start av neoglasial for breen ved 1998 kal. år før nåtid. Et økende bresignal er bevart i innsjøsedimentene, hvor breen tolkes til å nå sin maksimale utbredelse i neoglasial under «den lille istid». Fra en alder-dyp modell anslås breen til å kulminere under «den lille istid» ved omtrent 250 kal. år før nåtid. Frem til i dag har breen trukket seg tilbake omtrent 1,5 km.

Prosjektet er av interesse da breen er lokalisert i stor avstand fra kysten, i nærheten av vannskillet og den er av relativt liten størrelse sammenlignet med nærliggende breer hvor holocen brevariasjon er tidligere rekonstruert. Rekonstruksjon av Blåskavlen skiller seg ut fra andre nærliggende breer, da det tolkes til å ikke være tilstedeværelse av bre i nedslagsfeltet til Midtre Soleibakkvotni under store deler av tidlig- og midtholocen. Ved å undersøke Blåskavlen sine variasjoner gjennom holocen, kan resultatet tilknyttes undersøkelser av breer i tilsvarende avstand fra kyst og størrelse, hvor en mulig tilsvarende brevariasjoner kan avdekkes.

The aim for this thesis is to reconstruct the Holocene variations of the glacier Blåskavlen, located in the Municipality of Aurland, based on quaternary mapping and analysis of lake sediments. Two sediment cores, retrieved from the proglacial lake of Midtre Soleibakkvotni, are utilized to reconstruct the glacier variations based on observed changes in sediment parameters. Reconstruction of glacier variations in the Holocene, is further utilized as an indicator of climate variations.

In total are four cores retrieved from Midtre Soleibakkvotni, followed by studies of the sediment parameters magnetic susceptibility (MS), X-ray fluorescens (XRF), Loss-On-Ignition (LOI) and radiocarbon dating of macro fossils. From quaternary mapping are deposits in Blåskavlabotn, Skjerdalen, Leimsdalen and in front of Blåskavlen interpreted to indicate larger glacier extents throughout the Holocene. Deposits interpreted as marginal moraines and ablation till are utilized to interpret the retreat of Blåskavlen in modern times.

The reconstruction of Blåskavlen indicates that the glacier was absent until the start of the Neoglacial, 1998 cal. yr BP. An increasing glacier signal is observed in the sediments, where Blåskavlen is interpreted to reach its largest extent of the Neoglacial period during the “little ice age”. From an age-depth model, is the glacier interpreted to culminate around 250 cal. yr BP. The glacier has retreated approximately 1,5 km since the culmination of the “little ice age”.

This project is of interest based on the location of Blåskavlen in the inner part of western Norway, its proximity to the watershed and its relatively small size compared to glaciers located near Blåskavlen, where previous research has been conducted. The reconstruction of Blåskavlen contrasts glaciers located in the region, as the glacier is interpreted to be absent during the Early- and Mid-Holocene. By researching the Holocene glacier variations of Blåskavlen, can the result be correlated to future research of glaciers in the region of similar size to detect possible patterns in glacier variations.