| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven har analysert hvordan skjønnsprosessen til bakkebyråkrater kan forandres gjennom implementeringen av kunstig intelligens i offentlig sektor. For å undersøke forandringen tokk oppgaven i bruk lærere som bakkebyråkratisk enhet for å representere bakkebyråkrati klassen. Gjennom kvalitative semi-strukturerte intervjuer ble holdningene deres knyttet til tre ulike bakkebyråkratiske skjønnsutfall: Absorberende, Augmenterende og Automatiserende, behandlet her som AAA-rammeverket. Disse tre utfallene er bygget på uenighet innenfor fagfeltet, og ble målbare etter en konseptualisering og operasjonalisering. Underliggende alle utfallene setter teori knyttet til bundet rasjonalitet begrensninger for bruksområdene til kunstig skjønn i beslutningstaking med høy grad av kompleksitet.
Oppgavens funn viser at på bakgrunn av lav tillit, overordnete bekymringer, manglende erfaringer og stor tilhørighet til egen autonomi i arbeid, vil ikke kunstig intelligens forandre på bakkebyråkratisk skjønn i offentlig sektor. Det vil fremdeles være bruksområder for teknologien, da i henhold til lav-kompleksitets arbeid, og som et verktøy for idemyldring og andre perspektiver. Men begrensninger i kunstig intelligens midlertidige beslutningsheuristikk, samt manglende mulighet fra å fraskriving bakkebyråkratisk skjønn, gjør at en automatisering av beslutningstakingen blir utfordrende. Fremtidig utvikling av teknologien kan forårsake mer ekstensiv forandring av skjønn, men med utgangspunkt i midlertidig kunstig intelligens virker dette usannsynlig. | |
