Learner autonomy promotion. A qualitative document analysis of two Norwegian national curricula

Abstract

ABSTRACT (Norwegian) Hensikten med denne masteroppgaven i engelskdidaktikk var å undersøke hvordan konseptet elevautonomi blir promotert i engelskfaget i to norske nasjonale læreplaner, L97 (Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen) og LK06 (Kunnskapsløftet). Studien ble gjennomført ved hjelp av en kvalitativ dokumentanalyse som beskrevet av Bowen (2009). Den kvalitative studien av to læreplaner gjorde det mulig å analysere begge disse dokumentene i relativt stor detalj og sammenligne innholdet. Elevautonomi forstås i denne oppgaven som en holdning eller filosofi innen fremmedspråklæring som fremhever elevers rettigheter til å lære i samsvar med individuelle behov og læringsstiler og til å utvikle deres evne til å ta kontroll over egen språklæring. På bakgrunn av det teoretiske rammeverket i oppgaven ble det foreslått at elevautonomi kan promoteres ved å fremheve viktige mål og hensikter med elevautonomi, som å utvikle evnen til å ta kontroll over egen språklæring, legge til rette for tilpasset opplæring og øke elevers motivasjon og mestringsforventning; men også ved å bygge språklæringen på viktige prinsipper for elevautonomi, som elevstyring, elevrefleksjon, bruk av målspråket og interaksjon. Gjennom diskusjon av funnene ble det hevdet at L97 og LK06 gjennom den felles generelle læreplanen deler et elevsentrert og sosialkonstruktivistisk læringssyn som selve konseptet elevautonomi er bygd på. Allikevel promoterer læreplanene L97 og LK06 elevautonomi på vidt forskjellige vis. L97 inneholder omfattende fagbeskrivelser, metodiske retningslinjer og prossessorienterte læringsmål som i stor grad samsvarer med målene og prinsippene for elevautonomi. LK06 viste seg å bygge noe mindre på disse målene og prinsippene, hvilket må ses i sammenheng med at læreplanen er basert på metodefrihet og klare kompetansemål. Dette innebærer at lærerne blir pålagt mye av ansvaret for å legge til rette for elevautonomi i opplæringen. Promoteringen av elevautonomi fordrer dermed at lærerne er i stand til og villige til å påta seg dette ansvaret. Videre ble det hevdet at innføringen av kompetansemål i LK06 fører til større fokus på summativ vurdering i utdanningen, og at dette igjen kan føre til prioritering av konkrete og vurderbare mål på bekostning av mer generelle mål som ikke lett lar seg vurdere, deriblant evnen til å lære seg språk. Det ble derfor antydet at kompetansemålene i LK06 kan bidra til å motvirke elevautonomi.

ABSTRACT (Norwegian) Hensikten med denne masteroppgaven i engelskdidaktikk var å undersøke hvordan konseptet elevautonomi blir promotert i engelskfaget i to norske nasjonale læreplaner, L97 (Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen) og LK06 (Kunnskapsløftet). Studien ble gjennomført ved hjelp av en kvalitativ dokumentanalyse som beskrevet av Bowen (2009). Den kvalitative studien av to læreplaner gjorde det mulig å analysere begge disse dokumentene i relativt stor detalj og sammenligne innholdet. Elevautonomi forstås i denne oppgaven som en holdning eller filosofi innen fremmedspråklæring som fremhever elevers rettigheter til å lære i samsvar med individuelle behov og læringsstiler og til å utvikle deres evne til å ta kontroll over egen språklæring. På bakgrunn av det teoretiske rammeverket i oppgaven ble det foreslått at elevautonomi kan promoteres ved å fremheve viktige mål og hensikter med elevautonomi, som å utvikle evnen til å ta kontroll over egen språklæring, legge til rette for tilpasset opplæring og øke elevers motivasjon og mestringsforventning; men også ved å bygge språklæringen på viktige prinsipper for elevautonomi, som elevstyring, elevrefleksjon, bruk av målspråket og interaksjon. Gjennom diskusjon av funnene ble det hevdet at L97 og LK06 gjennom den felles generelle læreplanen deler et elevsentrert og sosialkonstruktivistisk læringssyn som selve konseptet elevautonomi er bygd på. Allikevel promoterer læreplanene L97 og LK06 elevautonomi på vidt forskjellige vis. L97 inneholder omfattende fagbeskrivelser, metodiske retningslinjer og prossessorienterte læringsmål som i stor grad samsvarer med målene og prinsippene for elevautonomi. LK06 viste seg å bygge noe mindre på disse målene og prinsippene, hvilket må ses i sammenheng med at læreplanen er basert på metodefrihet og klare kompetansemål. Dette innebærer at lærerne blir pålagt mye av ansvaret for å legge til rette for elevautonomi i opplæringen. Promoteringen av elevautonomi fordrer dermed at lærerne er i stand til og villige til å påta seg dette ansvaret. Videre ble det hevdet at innføringen av kompetansemål i LK06 fører til større fokus på summativ vurdering i utdanningen, og at dette igjen kan føre til prioritering av konkrete og vurderbare mål på bekostning av mer generelle mål som ikke lett lar seg vurdere, deriblant evnen til å lære seg språk. Det ble derfor antydet at kompetansemålene i LK06 kan bidra til å motvirke elevautonomi.