The Immigrant Experience. Fictional Immigrant Narratives as Rites de Passages

Abstract

This thesis examines how three immigrant novels can be viewed as rites de passages and how this term can shed light on the immigrant process as this is represented in literature. The three novels explored in this thesis are: How the García Girls Lost Their Accents (1991) by Julia Alvarez and The Namesake (2003) by Jhumpa Lahiri and We Need New Names (2013) by NoViolet Bulawayo In the following chapters the discussion of the three novels addresses questions such as: How does the immigrant experience differ for characters who enter the United States from that of a second-generation immigrant? In what way is the immigration process expressed through the various rites de passages? Does incorporation, and thereby assimilation, take place?

Antropologen Arnold van Genneps begrep rites de passage ble lansert i 1909 i boken med samme navn. Begrepet beskriver overgangsperioder mennesker gjennomgår i sin personlige utvikling. Masteroppgaven min ser på hvordan immigrasjon til USA kan analyseres gjennom dette begrepsapparatet. Fokus er på hovedpersonenes rites de passage i følgende tre romaner: How the García Girls Lost their Accents (1991) av Julia Alvarez, The Namesake (2003) av Jhumpa Lahiri og We Need New Names (2013) av NoViolet Bulawayo. Oppgaven argumenterer for at de tre fasene i rites de passage kan belyse ulike stadier av immigrasjonsprosessen gjennom å beskrive overgangen fra å være en fremmed i samfunnet til å bli integrert og assimilert. I tillegg brukes i oppgaven også andre samfunnsvitenskapelige begrep i diskusjonen av integrasjonsprosessen. Marc Augés "non-place" og Edward Relphs "existential outsideness" anvendes til å belyse hvordan karakterene opplever de konkrete omgivelsene sine. Mary Douglas sitt begrep "matter out of place" og Julia Kristevas abject brukes til å utforske hvordan karakterene føler seg utenfor det amerikanske samfunnet. Hvert av de tre kapitlene i denne oppgaven fokuserer på en av fasene i rites de passage. Den første heter preliminalfasen, og for å tre inn i denne må en eller annen form for løsrivelse fra det vante og kjente livet skje. Kapittel 1 tar derfor for seg løsrivelsen for de tre hovedpersonene og viser til at de alle begynner sin rites de passage i ung alder. Det andre kapitlet fokuserer på liminalfasen, en fase hvor hovedpersonene føler seg fremmedgjort, utenfor samfunnet og i en overgangsfase av personlig utvikling. I løpet av denne fasen skal man ideelt sett være en tabula rasa og gi slipp på sin fortid slik at en forvandling kan finne sted for dermed å kunne fortsette til den siste fasen hvor integrering skjer. Siden ingen av hovedpersonene klarer dette, fokuserer det tredje kapitlet på hvordan karakterene fortsatt er i liminalfasen i slutten av romanene. Selv om disse tre tekstene omhandler hovedpersoner med ulike kulturelle bakgrunner opplever de alle å ikke nå den siste fasen av re-integrering, noe som viser til hvor vanskelig integrasjon faktisk er for en immigrant.