Etterspørsel etter sjømat i Norge. Estimering av demografiske og økonomiske faktorer som påvirker konsumet av sjømat.

Abstract

De seneste årene har sjømatkonsumet per person i Norge vært relativt stabilt. Økt konsum av sjømat er et uttalt mål fra regjeringen, og sjømatprodusenter har i økende grad begynt å fokusere på det innenlandske markedet. Det er derfor viktig å undersøke hvor sensitivt konsumet av ulike sjømatprodukter er med hensyn til endringer i varepriser og total utgifter til kjøp av sjømat. Denne oppgaven er en etterspørselsanalyse av sjømat i Norge. Estimering av egenpris-, krysspris-, og utgiftselastisiteter kan bidra til å belyse hvordan og hvor mye etterspørselen etter ulike sjømatprodukter påvirkes av pris- og utgiftsendringer. Det skal også testes for i hvilken grad demografiske og sosioøkonomiske faktorer påvirker etterspørselen etter sjømat. Analysen bygger på rådata fra GfK-Norge i perioden 1999 til 2011. For å estimere elastisiteter og effekter er QUAIDS (Quadratic Almost Ideal Demand System)-modellen blitt brukt. Modellen er utvidet med demografiske variabler for å fange opp individuelle kjennetegn som forventes å ha betydning for preferanser og konsummønster. Analysen viser at nesten alle de demografiske variablene har en påvirkning på husholdningers budsjettandel og utgiftsmønster til sjømat. Den kompenserte krysspriselastisiteten viser at varegruppene fersk, dypfryst, hermetikk, saltet/røkt/gravet/raket og annen emballasje er substitutter. Alle egenpriselastisitetene er negative. Resultatene for utgiftselastisitetene viser at noen sjømatprodukter er luksusgoder, deriblant fersk og dypfryst sjømat. Statistikkprogrammet STATA/IC 13.1 og Microsoft Excel 2010 benyttes i oppgaven.