Spenninger i klasserommet: Mikroaggresjon som pedagogisk utfordring

Abstract

Når spenninger eller konflikter oppstår i klasserommet, oppleves det gjerne som et hinder for læring. Mange undervisere betrakter konfliktsituasjoner som et problem som må håndteres for å reetablere ro og orden. Vi vil imidlertid hevde at ønsket om kontroll over situasjonen kan forsterke mekanismene som utløste konflikten. En del klasseromskonflikter er ikke situasjonsbetinget i snever forstand, men er resultat av maktmekanismer som knytter seg til den akademiske institusjonen og samfunnsformasjonen generelt. Trangen til å begrense problemet til situasjonen og gjenopprette harmoni kan stenge for muligheten til å problematisere mekanismer som markerer et sosialt hierarki. Vi bruker begrepet mikroaggresjon til å belyse slike uformelle maktmekanismer. For å illustrere hvordan mikroaggresjon kan komme til uttrykk i klasserommet, presenterer vi to caser fra egen undervisning. Vi avrunder med en diskusjon av hva som skjer med læringsbetingelsene når en tar hensyn til såkalte utenomfaglige faktorer i læringssituasjonen.

Most educators perceive tension and conflict in teaching and learning situations - so called ‘hot moments’ - as a problem that must be solved in order to reestablish calm and order. However, we argue that the desire for control can reinforce the mechanisms that triggered the hot moment. Some classroom conflicts are not situational in a narrow sense, but are a result of power relations that are woven into academia and society at large. Understanding the classroom conflict only in terms of the immediate situation, and uncritically attempting to restore harmony, forecloses the opportunity to investigate and problematize these hierarchical power relations for the benefit of student learning. We use the concept of microaggression and two cases from our own teaching practice to highlight these kinds of informal power mechanisms.