Gjennom grottekartlegging og kjemiske analyser studere lengdesnittet av Plurdalen og dannelsen av Pluragrotta

Abstract

Denne oppgaven har hatt som formål å studere lengdesnittet av Plurdalen i Rana. Metoden har vært tredelt i form av grottekartlegging, lokalisering av erosjonsbasis og utføring av kjemiske vannanalyser. Det ble kartlagt tørrlagte grotter langsmed øvre delen av Plurdalen for å underbygge hvordan dalutviklingen kan ha foregått. Grottekartleggingen foregikk i to grottesystemer, Pluras elvegjel og Isgrotta. Det ble kartlagt 397,7m av Pluras elvegjel hvor tilknyttede grotter langsmed gjelet viser til ulike alderstrinn av elvenedskjæringen. Det ble også påbegynt en kartlegging av Isgrotta som er ei tørrlagt vados grotte høyere i terrenget, og som viser til et enda tidligere stadium av dalutviklingen. Isgrotta har en minimumsalder på 5ka. Pluragrotta er ei dyptgående freatisk sløyfe der noen av passasjene er tørrlagte. Bestemmelse av erosjonsbasis ble lokalisert 388m o.h. like nedenfor kilden til Pluragrotta. Observasjonen leder mot en teori der senkende erosjonsbasis har ført til tørrleggingen av de øvre passasjene i Pluragrotta og videre grottedannelse i de dypereliggende sprekkene. Pluragrotta har gjennom tracerundersøkelser gitt en minimumsalder på 3,3ka. Det ble utført kjemiske vannanalyser for å underbygge endringer i oppløsning langs Plura-elvas lengdesnitt. Den kjemiske oppløsningen av marmor ble påvist ved måling og utregning av ledningsevne, pH, alkalinitet og total hardhet. Resultatene viser at det er størst oppløsning av marmor ved lokaliteter i direkte kontakt med grottesystemer, henholdsvis Sprutforsen og Pluragrotta.