La position du journaliste dans le débat du changement climatique Une étude des introductions du discours rapporté

Abstract

Denne studien har som formål å undersøke journalistens «stemme» i klimadebatten. Oppgaven analyserer hvordan journalister forholder seg til den informasjonen og de synspunktene som blir formidlet gjennom sitering. Dette gjøres ut fra en hypotese om at journalisten kan posisjonere seg ulikt til innholdet i sitatet, og at han/hun kan vise dette gjennom lingvistiske markører. Oppgaven undersøker hva journalisten legger til når han siterer, hvordan han posisjonerer seg i forhold til innholdet i sitatet, og hvilke markører dette uttrykkes gjennom. Fokuset legges på journalistens ordvalg, særlig verb, i introduksjonene til sitatene. Med utgangspunkt i verbenes definisjoner er det dannet ordgrupper som svarer til journalistens måte å posisjonere seg på. De ulike posisjoneringene er også identifisert. Undersøkelsen er kvalitativ, og har et relativt lite korpus bestående av fjorten nyhetsartikler fra fire franske aviser med klimatoppmøtet i New York i september 2014 som tema. Oppgaven tar for seg 44 introduksjoner med utgangspunkt i 33 introduksjonsverb, bestående av «klassiske» former og miksede former for sitering. I tillegg har jeg undersøkt 15 introduksjoner der formen er på grensen av hva som regnes som sitering. Det er også blitt utført en "case study" av to hele nyhetsartikler, for å vise hvordan journalisten kan forholde seg til siteringer i andre deler av teksten enn der selve sitatet forekommer. Resultatene av analysen viser at journalistene har store muligheter til å inkludere evalueringer. Enkelte verb impliserer at innholdet er sant ("affirmer"); noen fremstiller innholdet som en påstand, uten å debattere innholdet ("estimer"); andre verb uttrykker at meningsmotstandere stiller spørsmålstegn til innholdet ("plaider"); mens enkelte verb ikke uttrykker evaluering av sannhetsverdi i det hele tatt ("répéter"). Journalisten kan også evaluere innholdet i sitatet som viktig ("souligner"), positivt ("souhaiter"), negativt ("dénoncer") eller nøytralt ("ajouter"). Den som siteres kan også framstilles positivt ("alerter") og negativt ("lancer"). Journalisten velger om evalueringene skal tillegges kilden ("déplorer") eller ham selv ("détailler"). Resultatene av verbanalysen gjelder i de tilfeller der personen som siterer, og velger verb, ikke er den samme som den som siteres. Analysen illustrerer hvilken makt journalisten har når han fremstiller andres tale.

Denne studien har som formål å undersøke journalistens «stemme» i klimadebatten. Oppgaven analyserer hvordan journalister forholder seg til den informasjonen og de synspunktene som blir formidlet gjennom sitering. Dette gjøres ut fra en hypotese om at journalisten kan posisjonere seg ulikt til innholdet i sitatet, og at han/hun kan vise dette gjennom lingvistiske markører. Oppgaven undersøker hva journalisten legger til når han siterer, hvordan han posisjonerer seg i forhold til innholdet i sitatet, og hvilke markører dette uttrykkes gjennom. Fokuset legges på journalistens ordvalg, særlig verb, i introduksjonene til sitatene. Med utgangspunkt i verbenes definisjoner er det dannet ordgrupper som svarer til journalistens måte å posisjonere seg på. De ulike posisjoneringene er også identifisert. Undersøkelsen er kvalitativ, og har et relativt lite korpus bestående av fjorten nyhetsartikler fra fire franske aviser med klimatoppmøtet i New York i september 2014 som tema. Oppgaven tar for seg 44 introduksjoner med utgangspunkt i 33 introduksjonsverb, bestående av «klassiske» former og miksede former for sitering. I tillegg har jeg undersøkt 15 introduksjoner der formen er på grensen av hva som regnes som sitering. Det er også blitt utført en "case study" av to hele nyhetsartikler, for å vise hvordan journalisten kan forholde seg til siteringer i andre deler av teksten enn der selve sitatet forekommer. Resultatene av analysen viser at journalistene har store muligheter til å inkludere evalueringer. Enkelte verb impliserer at innholdet er sant ("affirmer"); noen fremstiller innholdet som en påstand, uten å debattere innholdet ("estimer"); andre verb uttrykker at meningsmotstandere stiller spørsmålstegn til innholdet ("plaider"); mens enkelte verb ikke uttrykker evaluering av sannhetsverdi i det hele tatt ("répéter"). Journalisten kan også evaluere innholdet i sitatet som viktig ("souligner"), positivt ("souhaiter"), negativt ("dénoncer") eller nøytralt ("ajouter"). Den som siteres kan også framstilles positivt ("alerter") og negativt ("lancer"). Journalisten velger om evalueringene skal tillegges kilden ("déplorer") eller ham selv ("détailler"). Resultatene av verbanalysen gjelder i de tilfeller der personen som siterer, og velger verb, ikke er den samme som den som siteres. Analysen illustrerer hvilken makt journalisten har når han fremstiller andres tale.