dc.description.abstract | Denne oppgaven fremstiller en fremgangsmåte for å utrede en aktørs betalingsvilje for et kjøp av en ekstra mengde kvote, utover hans opprinnelige kvote. Jeg avgrenser oppgaven med å se på en aktør i kystflåten, og ser på en kvote spesifisert for torsk nord for 62°N. I beregningen av betalingsviljen benytter jeg lineær programmering til å finne avkastningen fra fangsten av torsk nord for 62°N, gitt kvotebegrensningen. Et kjøp av en ekstra mengde kvote skjer gjennom det som omtales som strukturkvoteordningen. Strukturkvoteordningen setter visse krav til de kvoter som omsettes. De mest vesentlige betingelsene er at den ekstra mengden kvote har en tidsbegrensning på 20 år og at fartøyet som kvoten opprinner fra, må ut av næringen. Ettersom kontantstrømmen fra en investering i en ekstra mengde kvote forløper i fremtiden, utleder jeg en diskonteringsrate. Den estimers gjennom kapitalverdimodellen. Betalingsviljen jeg kommer frem til, sammenligner jeg med markedsprisen i en nåverdianalyse. Resultatet av nåverdianalysen indikerer at betalingsviljen til en aktør, som tar hensyn til en vanlig skatterate, vil ligge noe under markedsprisen. Videre undersøkelser bekrefter mistanken om at det finnes andre faktorer enn de jeg benytter i min verdsetting, som påvirker en aktørs betalingsvilje for en ekstra mengde kvote. Det er hovedsakelig aktørens forventning til hva som vil skje med den ekstra mengden kvote når tidsbegrensningen utløper, samt gevinsten ved å bidra til færre aktører, som gir aktøren mulighet til å akseptere en høyere pris enn den betalingsviljen tilsier. | en_US |