Mellom autonomi og kontroll. En casestudie av industriarbeideres møte med lean production

Abstract

Arbeidslivet har de siste tiår vært preget av intensivert markedskonkurranse og krav om god omstillingsevne. Stadig flere norske bedrifter har tatt i bruk nyere metoder for ledelse og arbeidsorganisering, for å møte markedets betingelser om effektivitet og fleksibilitet. Lean production er én slik metode, og mens forkjempere av lean argumenterer for at slike nye arbeids- og organisasjonsmetoder gir muligheter til økt autonomi, ansvar og myndiggjøring av de ansatte, peker kritikere på hvordan høye effektivitets- og resultatkrav fører til arbeidsintensivering og nye former for kontroll og direkte styring. Med utgangspunkt i denne "doble karakteren" ved lean production undersøker denne casestudien hvordan industriarbeidere i en næringsmiddelbedrift opplever og reagerer på endringer i arbeidet sitt, som følge av at bedriften har innført prinsipper fra lean production. Datamaterialet som ligger til grunn for analysen består av kvalitative intervjuer med åtte informanter som arbeider i bedriftens fabrikkdel. Den empiriske tolkningen er videre støttet på perspektiver og begreper fra organisasjons- og arbeidssosiologi. Grunnet økt markedskonkurranse og "trusler" fra toppledelsen om å flytte fabrikken til et annet land hvor det er billigere å produsere, er fabrikken i en situasjon hvor de kontinuerlig må arbeide for å bli mer effektive og produsere billigst mulig. For å møte slike utfordringer har lean production modellen blitt implementert i de ulike leddene ved fabrikkens arbeidsorganisering og produksjonsprosess. Arbeiderne opplever klare effektivitetsforbedringer som følge av dette, og lean production oppfattes dermed som legitimt og nødvendig. Studiens funn viser nærmere hvordan lean prodcution er preget av en dobbelthet. På den ene siden opplever arbeiderne en viss autonomi, ansvar og medvirkning i arbeidet, noe som gjør at arbeidets innhold blir mer faglig interessant. På den andre siden kan det høye effektivitets- og resultatfokuset føre til stress og press i noen tilfeller, så vel som at standardisering av arbeidet begrenser mulighetene for autonomi. Disse momentene blir ytterligere drøftet i lys av arbeidernes orientering og identitet til arbeidet sitt, deres arbeidstakerinteresser og deres følelse av bedriftstilhørighet. Gjennom analysen blir det tydelig at arbeiderne har en viss grad av faglig interesse, identitet og stolthet til arbeidet sitt, og lean production synes å svare til slike meningsinnhold. Videre kommer de ansattes arbeidstakerinteresser og lønnsarbeideridentiteter til syne ved at de setter grenser for deres tilslutning i forhold til endringer i arbeidsbetingelser. De opplever imidlertid å ha noe medvirkning i slike beslutningsprosesser, så vel som at fabrikkledelsen arbeider for å opprettholde et godt samarbeidsklima og god bedriftskultur. På denne måten eksisterer det en relativt høy grad av tillit mellom arbeiderne og fabrikkledelsen, noe som også synes å være en årsak til hvorfor arbeiderne er positive til lean production og det høye effektivitetskravet. Samtidig synliggjør analysen et skille mellom arbeiderne og administrasjonsdelen og toppledelsen, hvor arbeiderne opplever liten grad av medvirkning, urettferdig behandling og manglende anerkjennelse.