Faglege samtalar mellom elevar under nokre elevøvingar i naturfag: Nokre prosesskjenneteikn

Abstract

This study has dealt with conversations in the classroom connected to practical work in science. It has been looked at conversations where teacher is with and where teacher is not included. The aim of the task was to look at the characteristics of how the practical conversations looked like, and how the conversations emerged during practical work in science and what maintained the conversations. Knowledge of how practical discussions occurs, maintains and ends is relevant for teachers who teach subjects that contain practical parts such as physics and science, but also for teachers who teach chemistry, biology and other subjects with practical elements can this be relevant. The study was carried out acting as a qualitative observational study in a science class in general studies program option at a public secondary school. A total of nine students who were divided into three groups and two professionals participated in the studied conversations. The data was collected by using video recording from camera a pupil in each group had either on the chest or head. The observed conversations could from its contents focus on three different focus: equipment, observations and explanation. It registered ten different tensions that started the conversations, and it was recorded that the conversations could have four different responses. Thesis also discusses how conversations can be initiated, maintained and how these finish. It is also pointed out how teacher in different ways can elicit student contributions in conversation so that a teacher can acquire a better based on guidance. It is also pointed at some hazards in connection with the responses in the conversations.

Dette studiet har tatt føre seg samtalar i klasserommet i tilknyting praktisk arbeid i naturfag. Det er vorte sett på samtalar der lærar er med og der lærar ikkje er med. Målet med oppgåva var å sjå på kjenneteikn for korleis dei praktiske samtalane såg ut, og korleis samtalane kom fram under praktisk arbeid i naturfag og kva som opprettheldt samtalane. Kjennskap til korleis praktiske samtalar oppstår, oppretthaldast og avsluttast er relevant for lærarar som underviser i fag som inneheld praktiske deler som fysikk og naturfag, men også for lærarar som undervise i kjemi, biologi og i andre fag med praktiske innslag kan dette vere relevant for. Studiet var gjennomført som eit kvalitativt observasjonsstudium av ein naturfagklasse på studiespesialiserande studieretning ved ein offentleg vidaregåande skule. Totalt ni elevar som var fordelt på tre grupper og to fagpersonar deltok i dei studerte samtalane. Datamaterialet vart samla inn ved hjelp av videoopptak med kamera som ein elev på kvar gruppe hadde på seg enten på brystet eller hovudet. Dei observerte samtalane kunne innhaldsmessig fokusere på tre ulike fokus: utstyr, observasjonar og forklaring. Det vart registrert ti ulike spenningar som sette i gong samtalane, og det vart registrert at samtalane kunne ha fire ulike responstypar. Oppgåva diskuterer også korleis samtalar kan initierast, oppretthaldast og korleis desse sluttar. Det vert og peika på korleis lærar på ulike måtar kan lokke fram elevbidrag i samtalane slik at lærar kan skaffe seg eit betre utgangspunkt i veiledinga. Det vert og peika på nokre faremoment i tilknyting til responsane i samtalane.