Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorRandeberg, Emilie
dc.date.accessioned2016-08-16T13:03:28Z
dc.date.available2016-08-16T13:03:28Z
dc.date.issued2016-06-15
dc.date.submitted2016-06-15eng
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/12604
dc.description.abstractNaustformasjonen er en glasialt derivert avsetning dannet gjennom de siste 2,8 millioner år (Ma) på midtnorsk sokkel. Formasjonen, som består av fem enheter (Naust-N, -A, -U, -S og - T), består av mektige klinoformer som har bidratt med å bygge sokkelen ut mot vest, og inneholder sedimenter avsatt gjennom hele kvartærperioden. I dette masterprosjektet er det undersøkt 211 borekaksprøver (cuttings) fra tre brønner i Norskehavet (6609/10-2 Trolla, 6507/3-6 Struten og 6507/11-10 Frusalen) for å kartlegge forskningspotensialet for kvartære sedimenter innhentet fra petroleumssektoren. Studien benytter seismiske data og sedimentære data fra borekaksmaterialet, og det er undersøkt hvilke laboratoriemetoder som lar seg gjennomføre ved analyser av materialet. Den seismiske karakteren til Naustformasjonen er kartlagt ved de tre brønnlokalitetene. Dette har vist at brønnene inkluderer materiale fra tre Naust-enheter: -N, -A og -T. Fra borekaksmaterialet er grusfraksjonen analysert med hensyn til litologi: den prosentmessige fordelingen av grusfraksjon og bergartsfordelingen i grusfraksjonen. Andelen grus er sett i sammenheng med den seismiske karakteren til formasjonen. Dette har gitt oversikt over den vertikale rekkevidden i brønnene, og gitt svar på hvilke enheter som kan være representert i borekakssamlingene. I tillegg har sammenstillingen av grusfraksjon og seismisk kartlegging vist at det er sammenheng mellom andel grus i prøvene og seismisk karakter. Bergarts- fordelingen i grusfraksjon er studert med hensyn til provenans. Provenansstudien viser at bergartene fra grusfraksjonen kan spores tilbake til norsk berggrunn ved hjelp av antatte isbevegelsesretninger under glasiale maksimum. Provenansstudien har også vist at det er høy grad av resedimentasjon i formasjonen, og at dette for eksempel begrenser dateringsgrunnlaget i avsetningene. Resultatene fra denne studien viser at bruk av borekaks gir stor tilgang på materiale, men sedimentene er i stor grad påvirket av ytre faktorer. Representativiteten til materialet er relativt god, men detaljerte stratigrafiske analyser av dette materiale er utfordrende. Det er mulig å gjennomføre provenansstudier med borekaks som studiemateriale, med forbehold om at bergartsbestemmelser er krevende fordi bergartsfragmentene er svært små. Materialet som er bevart i Naustformasjonen anses som en viktig ressurs og studier av disse kan bidra til å øke forståelsen av prosessene som har formet landskapet i Skandinavia gjennom kvartær.en_US
dc.format.extent82545716 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergenen_US
dc.subjectCuttingseng
dc.subjectwildcateng
dc.subjectNaustformationeng
dc.subjectNaustformasjoneneng
dc.subjectprovenansstudieeng
dc.subjectprovenanseng
dc.subjectprovenance lithologyeng
dc.titleBruk av borekaksmateriale fra letebrønner til studier av erosjon i kvartær.en_US
dc.typeMaster thesis
dc.rights.holderCopyright the Author. All rights reserveden_US
dc.description.degreeMaster i Geovitenskapen_US
dc.description.localcodeMAMN-GEOV
dc.description.localcodeGEOV399
dc.subject.nus756199eng
fs.subjectcodeGEOV399


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel