Sosial interaksjon og sykefravær - en empirisk analyse av sosiale normer og sykefravær i et norsk forsikringsselskap i perioden 2003-2007

Abstract

Vi benytter data fra et kundeservicesenter i et norsk forsikringsselskap til å analysere om det eksisterer sosiale interaksjonseffekter for sykefravær. Datasettet inneholder detaljert informasjon om de ansattes sykefravær med ukentlige observasjoner som løper fra første kvartal i 2003 til og med andre kvartal i 2007. De ansatte på kundeservicesenteret jobber i definerte team på ca. 16 medarbeidere. Vi har informasjon om 23 ulike team som sitter spredt i Norge. I tillegg til å undersøke om det faktisk eksisterer sosiale interaksjonseffekter, undersøker vi om noen typer sykefravær er mer påvirket enn andre, om det er noen forskjeller mellom kvinner og menn, og om effektene endres over tid. Fokuset i oppgaven er å identifisere den såkalte endogene sosiale interaksjonseffekten, dvs. effekten av teammedlemmenes sykefravær på et individs sykefravær. Det er flere utfordringer knyttet til identifisering av sosiale interaksjonseffekter. De største utfordringene er knyttet til problemer med simultanitet, korrelerte effekter og seleksjon. Vi formulerer to modeller som forsøker å isolere den kausale effekten av teammedlemmenes sykefravær på et individs sykefravær. I den første modellen studerer vi sykefraværsadferd blant nyansatte. Denne omtales som «nyansatt-modellen». Vi undersøker om det er slik at nyansatte tenderer å tilpasse sitt sykefravær til det gjennomsnittlige sykefraværet i teamet som de tilhører. Vi benytter en fasteffekt modell og instrumentvariabelmetoden som identifikasjonsstrategi. I den andre modellen studerer vi sykefraværsadferd blant ansatte som flytter fra et team til et annet. Denne omtales som «flytte-modellen». Ved å sammenligne sykefravær i nytt team og gammelt team, kan vi se om disse individene endrer adferd som følge av flyttingen. Vi benytter instrumentvariabelmetoden som identifikasjonsstrategi i denne modellen. I nyansatt-modellen finner vi ingen indikasjon på at det eksisterer sosiale interaksjonseffekter for sykefravær i kundeservicesenteret. I flytte-modellen finner vi derimot signifikante effekter når vi studerer menn over en observasjonsperiode på to kvartal, og når vi studerer flytterne (kvinner og menn) over en observasjonsperiode på fire kvartal. Vi finner at menn reduserer sitt sykefravær når det gjennomsnittlige sykefraværet i teamet øker marginalt. Når vi studerer flytterne i fire kvartal finner vi en positiv effekt, dvs. sykefraværet øker når det gjennomsnittlige sykefraværet i teamet øker marginalt. Når vi gjennomfører placebotester for å teste robustheten til våre resultat finner vi at effektene trolig skyldes adferd hos teamet. Vi konkluderer med at det ser ut til å eksistere sosiale interaksjonseffekter for sykefravær i kundeservicesenteret som vi analyserer. Det er imidlertid noen svakheter ved analysen som må belyses. Vi har relativt få observasjoner og forklaringsvariabler, noe som potensielt skaper problemer med ekstern validitet. Stata/IC 14 er benyttet til de statistiske beregningene i den empiriske analysen.