Terrorismens sosiale drama: En analyse av sentrale narrativ, manuskript og fremføringer av den islamistiske terroren

Abstract

This paper examines the cultural and performative aspects of Islamic terrorism in Europe in the recent years. Terrorism social drama is created and conveyed through mass media, therefore the empirical material used in the analysis is made up by a theoretical founded selection of media sources. The results are presented through four cases, with the overall objective to identify and examine the underlying narratives at play. This is done with the use of Jeffrey Alexanders perspective cultural pragmatics with its dramaturgical elements as analytical tools.

På grunn av en rekke blodige terrorangrep i Europa de siste par årene er terrortrusselen i samfunnet stadig tilstedeværende og aktualisert. Med et eksplorerende metodologisk utgangspunkt ser jeg nærmere på hvordan denne terroren og terrortrusselen iscenesettes og dramatiseres i media. Besvarelsen er en kultur-sosiologisk studie av terrorrelaterte sosiale fremføringer som ulike aktører spiller ut på den offentlige scene. Denne dramatiseringen oppstår og formidles i massemedia, derfor er det empiriske materialet i oppgaven et utvalg medietekster. Det overordnede målet for oppgaven har vært å avdekke, identifisere og drøfte hvilke narrativ og kollektive bakgrunnsrepresentasjoner sentrale aktører, både sympatisører og motstandere, bruker i sine fremføringer i den islamistiske terrorens sosiale drama. De utvalgte fremføringene rekonstrueres og analyseres i fire casestudier ved hjelp av Jeffrey Alexanders (2006) perspektiv cultural pragmatics som består av en rekke dramaturgiske elementer, blant annet aktøren, publikum, bakgrunnsrepresentasjoner og iscenesettingen. Analysen i casene bærer preg av såkalt «tykke beskrivelser», hvor de detaljerte beskrivelsene av hvert enkelt case har gitt innblikk i terrorens drama performative sider. Fremføringene i casene er valgt ut på grunn av sin relevans for den islamistiske terrorens sosiale drama i Europa i dag. Case 1 er en propagandavideo laget av terrorgruppen den Islamske Stat ment for rekruttering av fremmedkrigere. Case 2 omhandler François Hollandes tale i Versailles etter terrorangrepet i Paris 13. november 2015. Case 3 belyser en demonstrasjon mot IS og Profetens Ummah arrangert av norske muslimer i 2014. Mens Case 4 ser nærmere på den profilerte norske islamistgruppen Profetens Ummahs fremstilling og iscenesetting av seg selv i en pressekonferanse holdt i 2012. Blant de mange funnene av sentrale narrativ og kollektive bakgrunnsrepresentasjoner i fremføringene som identifiseres, belyses og drøftes i oppgavens case er eksempelvis: Historisk urett mot muslimer, vestlig militær og kulturell påvirkning på land i Midtøsten og arven fra vestlig kolonitid. Den diskursive kampen innad i islam, hvor sprikende religiøse tolkninger blant annet medfører svært ulik holdning til det demokratiske styresett. Europas demokratiske verdier som frihet, åpenhet, ytringsfrihet og brorskap er blant de narrativ som brukes fra aktørene som vil bekjempe den islamistiske terroren. Moderniseringens og globaliserings påvirkning i denne sammenhengen belyses også, hvor særlig internett og sosiale medier viser seg å spille en sentral rolle for dagens terrorrelaterte sosiale fremføringer. I tillegg til Jeffrey Alexanders dramaturgiske perspektiv anvendes teorier og innsikter fra blant annet David Cook, Paul Wilkinson, Gilles Kepel, Ulrich Beck og Michel Wieviorka for å belyse og kontekstualisere.