Barnehagekvalitet: En sosiologisk studie av hvordan barnehageansatte ser på kvalitet, barn og rammene til barnehagen

Abstract

Denne studien ser nærmere på ulike aspekter av barnehagekvalitet og hvordan den forstås av ansatte i barnehager. I lengre tid har utbygginger av barnehageplasser vært hovedfokus, men i de senere årene igjen har det fått et større fokus på barnehagekvaliteten. Barnehagen er en viktig del av både barn, foreldre og ansattes hverdag. Nesten alle barn går i dag i barnehagen, og den omfatter store deler av barns barndom. Barnehagekvalitet rommer mange dimensjoner, og den kan forstås ulikt av forskjellige aktører. Blant annet er barnehageansattes syn på kvalitet viktig å forske på fordi det til dels er de som skal utøve kvalitetsarbeidet. Fordi det finnes lite forskning på barnehageansattes syn på barnehagekvaliteten har jeg valgt å utføre en kvalitativ studie der jeg benytter barnehagekvalitet som sensitiverende begrep, og tolke det ut ifra hva barnehageansatte sier om begrepet. Problemstillingene er delt inn i én hovedproblemstilling og tre underproblemstillinger: 1) Hvordan ser ansatte i barnehager på «kvalitet»? a) Hvilke syn på barn er representert i de ansattes forståelse av hva barnehagekvalitet er? b) Hvilket syn har barnehageansatte på rammene de arbeider innenfor? c) Hvordan arbeider ansatte innen ulike barnehagerammer? I analysen ser jeg min empiri i lys av barndomssosiologi med særlig vekt på ulike måter å se barna, i tillegg til å trekke inn forskning om barnehager med vektlegging av de ansattes situasjon. Jeg gikk bredt ut og så på flere ulike aspekter av barnehagekvaliteten for å belyse hovedproblemstillingen. Det ble utført 8 semi-strukturelle intervju med barnehageansatte i ulike barnehager i Bergen og omegn. Utvalget besto av 5 kvinner og 3 menn hovedsakelig fordelt i aldersgruppen 20-30 år. Ved å benytte barnehagekvalitet som sensitiverende begrep og utføre en emperinær og grounded inspirert analyse fikk jeg et innblikk i begrepets helhet og sammenhengen mellom ulike sider ved arbeidet i barnehagen. Informantene omtalte kvalitet i forhold til to hoveddimensjoner; kvalitet i arbeidet med barna og kvalitet i barnehagens rammebetingelser. De fleste hadde en jordnær tilnærming til kvalitet, og omtalte ikke barnehagekvalitet ut ifra ulike typer som man ofte finner i litteraturen. Informantene omtalte barnehagekvalitet i dens helhet, var opptatt av sammenhengen mellom de ulike dimensjonene og hvordan de balanserte mellom ulike hensyn. Informantene brukte mange ulike perspektiv på barn når de snakket om kvalitet, hadde ulike syn på rammebetingelsene og forskjellige måter å arbeide på. Informantene vektla særlig hvor viktig arbeidet med barna er, og enkelte vektla dette som viktigere enn barnehagens rammebetingelser. De hadde både positive og negative syn på ulike aspekter av rammebetingelsene til barnehagen. Informantene opplevde at de ikke var i stand til å endre rammene og at de måtte gjøre det beste ut av de betingelsene de hadde. Samtidig vektla de at rammebetingelsene i barnehagene var forsvarlige.